Å herregud. Hæ. Re. Gud! Stygge, stygge Trondheim!
Vi sier og skriver 2. mai. Andre mai, totusenogti. Tjueti. Samma faen. Det er MAI, det er VÅR, og DETTE er hva som foregår utendørs
dessuten greide jeg å hekte fast midterste tå på venstre fot, i en av føttene til sengen min i det jeg skulle finne kabelen til det stygge kameraet mitt. Jeg føk rett inn i Antonio* og begynte nesten å grine av smerte.
Nå vil jeg helst legge meg ned å dø, men vissheten om at det ikke er jeg som må være russ i dette været, får meg til å tenke fremover allikevel. “Her Kommer Vinteren” er jo tross alt min hymne.
*Antonio = Antonius
Og sånn på tampen, for gårsdagens symbolikk:
