True Blood » Marialogy – Sarcastic shit, and then some!

Søvnløs

Jeg sover ikke om nettene. Ikke fordi jeg ikke får sove, langt der i fra, jeg sover masse jeg. På dagtid. Jeg sovner etter at gravemaskinen starter dagen sin utenfor vinduet mitt. Jeg sovner til larmen av en ropende polakk med pressluftbor. Jeg sover meg uvitende gjennom viktige og mindre viktige smser og tapte telefonsamtaler. Jeg sover meg gjennom sol og sommer, jeg sover og sover og sover. Det er gått en uke siden jeg hadde nattevakt. Enda er jeg fucked.

Så våkner jeg da, rundt halv fem på ettermiddagen. Jeg skimter gjennom gardinet at solen er mer enn villig, så jeg får på meg et par daisy dukes og en bikinitopp type regnbue, bytter ut daisy duke’en med en mer passende (dog utilgivelig lite matchende) hotpants, jeg er jo tross alt ikke en California Gurl heller. Jeg legger meg på balkongen i ettermiddagssolen som er 45 grader varm og koser med en ekstra lang ledning mellom iPoden og høyttalerne. Takten til Kaizers blir trampet, flesket ristes til gamle sommerslagere, stemmen skrangler halvhøyt til oldschool Ms Keys. Jeg svetter ut en blanding av biff og kokosolje og føler meg meget deilig der jeg ligger i all min prakt. Jeg stikker nesen inn i One Day av David Nicholls og føler meg gammel, ung, travel, klar for livet. Svett.

Skyene kommer så alt for fort; jeg går inn. Solen kommer tilbake; jeg går ut. Det blåser. Jeg pakker vekk One Day og kokosoljen og henter inn Per Spellmann fra varmen og plasserer ham sammen med Sookie der han hører hjemme.* Jeg rydder vekk hodeputen og strandliggeunderlagsaken og er ikke det spor mer våken enn da klokken var halv fem. Nå er klokken nærmere åtte og det er på høy tid med frokostmiddag. Ferdigmarinert kyllingfilét, squash, paprika. Smack it in the oven. Panna. Samma. Jeg sitter på skinnsofa med kokosoljete lår, trykker på fjernkontrollen. Nothing on. Skrur på iPoden igjen. Synger til en ukjent ikke-perle av Sofian, tenker på 2004.

Jeg åpner kjøleskapet, hilser på Deinhard. 3 desiliter og jeg fniser, maser på roomien. Kom hjem, jeg kjeder meg. Hun kommer ikke. Jeg maser litt til, vil ha Pringles. “Æ vil ha et hav av sjokolade, og i det havet ska æ seil på en pringles-båt mens det hoppe hval-sjokolada forbi!” Jeg får ikke noen av delene. Nei vel. Jeg trykker i meg en minipizza til ti kroner fra Ica Maxi. Helt grei, kjøper den dog ikke igjen. Jeg hopper i dusjen, kokosoljen har tatt overtaket. Jeg synger Ms Keys igjen og tar “Hello, can I speak to, to Michael? Oh hey, how you doin’?” på rams. My cellphone’s breakin up, hold up. And it feels like ooh. Oljen forsvinner, jeg kammer ut floker, det gjør vondt og jeg får mammahår. Stort og fluffy og veldig norsk. Liker ikke. Jeg planlegger neste dags shenanigans med medsammensvorne shenaniganere. Leser litt i One Day. Em and Dex, Dex and Em. The Bollocks. Bevitner det nyeste av Bryan/Africanoboi, koser meg. Ser Eclipse-traileren, blir fryktelig uvel og tenker på Eric. Alt blir bra igjen.

Jeg er sulten. Igjen. Til lyden av introsangen til Sexy finner jeg ut at ett enkelt pitabrød har en hel haug med kalorier og sluker derfor to stykk med diverse innhold, blant annet extra virgin olivenolje. Jamie ville vært stolt. Jeg tenker at jeg kunne blitt veggis om jeg fikk spise rødløk, mais og isberg i pita hver eneste dag. Jeg finner ut at ingen kan stoppe meg fra å gjøre nettopp dét. Ellers har Dan hatt hjerteinfarkt og Luke har barbert hodet. Jeg forsvinner fra episoden, husker innholdet så alt for godt. Jeg savner Gilmore Girls og skjønner ikke hvorfor roomien ikke har Gilmore Girls istedet? No cell phones in the diner! Spotify tunes atter inn. Jeg mimrer til Spice Girls, finner frem Backstreet Boys og *Nsync. Jeg husker dansen til “Bye Bye Bye”, smiler. Himler med øynene.

Jeg skriver en bloggpost, ser at klokken er blitt ti over seks. Utenfor vinduet er det skyfri himmel og dermed store tanningmuligheter i de kommende 12 timene. Jeg burde sove, så jeg kan bli svart. Jeg legger til Sean Paul i spillekøen. Dutty yeah.

*Per Spellmann er en Dracanea Marginata fra IKEA (2007), Sookie er en sukkulent fra… gaveland (2010).

Nå er klokken forresten blitt halv syv. Det er kanskje på tide å trykke på “Publish”.

Jeg publiserer, leser over, pirker på småting. Klokken er null seks femtitre. Om en time og ti minutter kommer gravemaskinen beltende bortover. Inna di club dem want flex wit us…

When I get older

I will be stronger, they’ll call me freedom just like a wavin’ flag

SÅÅÅÅÅ dere Ghana-kampen på fredag, eller????? Eller hva med Paraguay – Spania? Aldri har jeg skreket og hoiet så mye som i de siste dagene. At Ghana er ute er selvsagt tungt for mitt halvghanesiske jeg, men fy HELVETE for en kamp! Underholdningsverdien veide opp for tapet så til de grader David Villa er forresten en gud!!! Han er så gud at han blir HOT enda han egentlig er RANDOM!!! Og Tyskland! Schmokk! Schmokk! Schmokk! Schmokk! Bye-bye Argentina! HAHAHAHAHA!!!! Sånn, nok VM-prat for denne gang.

Sånn ellers så har jeg blitt veldig brun på armene. Også er jeg litt sur, selv om det er varmt. Kanskje det er derfor jeg er sur.

Ellers har gänget feiret flust med bursdager og slikt. Mer om det kommer når jeg får summet meg. I mellomtiden kan dere misunne meg og julebrusen min som jeg kjøpte nå i juli. Lenge leve Ica Maxi <3

Forresten så kommer Jace Everett på Topp 20 i Trondheim nå på onsdag. Jeg dreit litt i buksa når jeg fant det ut. Hallo, True Blood liksom. True Blood!!!! Be there or be square, sier nå jeg. (Ikke at jeg kommer, jeg har en spennende Tyskland – Spania-kamp å se! )

For tiden driver jeg å bygger opp denne lista, men akkurat nå har jeg faktisk et lite Enrique Iglesias-maraton på Spotify. Hva skjer med verden? Kill me now…

Bill <3, Franklin <3

Dere som fapper til Twilight har faen ikke skjønt det.

–

Jeg har alltid vært ei Eric/Godric/Eggs-jente, men jammen har Bill det i seg også. Og han nye Franklin. Åh hallo.

Eksamen, ja…

“Leser til eksamen. Snakkes i juni.”

Hva har jeg egentlig gjort denne uken?

Mandag: Vært på jobb, ledd av Jarstein og spist pizza
Natt til tirsdag: Dritings og kjøpt Hawaiiplomme + hestekopp
Tirsdag: Sovet. Tror jeg.
Onsdag: Rettet halve håret
Torsdag: Treme

Men NUH snart skal jeg begynne å lese. Det vil si, jeg må sove først. Så om sånn tolv timer eller noe kan jeg lese. Nå er klokken fem på morgenen og jeg er rimelig sikker på at det er fredag, men kalenderen på sidepanelet i Vista er borte og mobilen ligger for langt nede i sengen, så jeg vet ikke…

Første eksamen er 1. juni. Jeg tror det er en tirsdag. Så om det er fredag nå, så skal det gå rimelig greit. Men jeg vet jo ikke, så det kan hende jeg stryker.

Her er noen illustrerende bilder fra min meget givende uke:

Legg forøvrig merke til verdens kuleste t-skjorte i form av Radioresepsjonen <3! Den hvite er en ape i et tre som plystrer, methinks. Ikke så kul.

Mathias og meg om Hawaiiplomme:

Og til slutt:

Seriøst, se Treme! Jeg tør nesten å si at det er bedre enn True Blood. Nesten. Ikke at de kan sammenlignes, annet enn at begge seriene er produsert av HBO. Men ja. Se det!

Sånn. Da kan jeg kanskje lese litt.

Sesongstart

Er det rart jeg er maksimalt asosial? I think not.

shows

Serier som:
Jeg elsker/må få med meg no matter what
Jeg virkelig ikke burde sett på, men likevel følger
“Heldigvis” ikke starter før mars/april/mai og senere
Som jeg fint kunne ventet med til norsk TV, men som jeg likevel laster ned av ren nysgjerrighet på videre plott.

23 jævla serier. 24 om man skal regne med Himmelblå. De fleste er av lav kvalitet (les: dårlig manus, lite troverdighet), men slipper de igjennom nåløyet likevel og menger seg med resten av uviktighetene? Å jada. Greier jeg å slutte å se på noen av seriene? Ikke faen. Vel, bortsett fra Eureka. Det slo virkelig ikke an i min bok. Nuhvel… Nå, etter flyttingen har nedlastningshastigheten gått fra rundt 3-4MB/s til skarve 40KB/s (!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!) så her må jeg nok velge serier med omhu. LOST er en selvklar vinner for undertegnede, ellers må jeg nok finne en god porsjon tålmodighet og svelge en god del tørre kameler. Det er faens så jævlig å måtte vente MINIMUM FEM STYGGE TIMER på en serie, når man er vant med maks et kvarter… Snufs. Oppgradering av nett, ja takk! Skjønt, rumpete nett kan jo gjøre underverker for pensumlesingen, jeg må jo ha noe å gjøre mens jeg venter på mine søte små.

Kosebilder:
118573_D_SUPPER_01b
Mitt kjære LOST. Tydeligvis viktig for mange fler enn meg.

ericgodric
Eric<3 og Godric<3<3<3<3<3 fra True Blood, sesong 2

heroes-season-3-sylar-wallpaper
Sylar aka Gabriel Gray aka sex on motherfucking legs aka omfg marry me fra Heroes.

Q: Følger du originalt sendeskjema på utenlandske serier, eller venter du til de kommer på norsk tv? Hvilke serier ser du og hvilke synes du jeg skal kvitte meg med?

Og sånn ellers…

Såh. Femte eksamen går av stabelen i morgen. De obligatoriske for året er unnagjort, nå gjenstår kun de to jeg tar opp grunnet fjorårets eksamensangst deluxe. Eksamen handler om engelsk prosa og alt som hører til. Fortellerstemme, skrivestil, allusjoner og mye mer. I seg selv er det ganske greit, det er jo tross alt slike ting man har terpet på siden tidenes morgen i engelsk, men når man i tillegg må referere til en haug med verk, da blir saken raskt litt verre. Greit, jeg har god nok oversikt over pensum med Jane Eyre på den ene siden og søstrene Dashwood på den andre, men så er det jo å huske på de andre verkene da, de som ikke har hovedfokus. Du vet, de ti sider lange novellene man såvidt husker navnet på (let alone forfatteren)… Akk. Jaja, jeg skal vel greie å karre til meg en E i det minste, rett og slett basert på at jeg greier å lire av meg side opp og side ned med ting som høres relativt smart ut selv om det ikke er det.

Oh, well. Det største problemet blir ikke å stå på eksamen, men å finne rommet den avholdes på.

——————

Her er et bilde av Bill og Lorena fra True Blood. Se og lær, Twilighthorer! Ikke noe glitter her, nei!
billandlorena

TV time!

Jeg trodde denne høsten skulle bli stille og rolig hva TV angår. “LOST begynner jo ikke før i januar og True Blood slutter jo hvert øyeblikk,” tenkte jeg for noen uker siden.

Vel, jeg hadde “glemt” disse søtnosene…

00023473
Gossip Girl og Heroes

desperadas
Desperate Housewives og Ugly Betty

oth One Tree Hill

greek
Greek

90210
90210

himym
How I Met Your Mother

greys
Grey’s Anatomy

Dog blir ikke GG det samme uten highschool, Heroes blir ikke det samme uten mysterier, DH blir ikke det samme uten Catherine, UB blir ikke det samme uten at Betty er ugly, OTH blir ikke det samme uten Luke og Peyton, Greek blir ikke det samme nå som Dale ikke er jomfru, 90210 blir ikke det samme uten Ethan, HIMYM blir ikke det samme når vi får vite hvem mora er og Grey’s blir absolutt ikke det samme uten George O’Malley.

Jeg spoilet meg selv litt når jeg skulle finne et GA-bilde til denne posten, jeg trengte ikke å vite at Izzie ikke døde. Det var så vakkert når hun og George møttes på slutten, han i en high ranking uniform, hun i kjolen hun hadde den dagen Denny døde, en verdig avslutning på livene deres… Men neida. Om det ikke var opplagt nok allerede for de som er så trege at de følger TV2; O’Malley dør i sesongfinalen. Spoileralert my ass, this is the internet!

Anyways… Selv om ingen av seriene blir slik de en gang var, forventer jeg at de er gode nok til å fornye seg på en positiv måte. De fleste har allerede begynt og jeg er godt fornøyd med Gossip Girl og Greek så langt. One Tree Hill derimot… Der trenger jeg mere overbevisning. 90210 blir forhåpentligvis enda mer bitchy enn hva det har vært i de to første episodene – og det går selvsagt rett hjem hos meg.

Og ja, nevnte jeg at Mike velger Susan? Og at Chuck Bass kysser en annen fyr?
Og utifra bildene virker det som om Mrs McCluskey har fått seg type også. På tide!

Alle bildene er fra høstens sesonger, untatt bildet av hunkalicious Sylar.

Såh. Hvilke serier ser DU på? Venter du til de kommer på norsk TV, eller er du som meg og ikke klarer å vente ETT ÅR på enkelte serier?

Biggie Smalls and Edward Cullen

I går hadd jeg en mini movie night med meg selv, og hadde valgt å se Notorious. Samtidig bestemte jeg meg for å gi Twilight en sjanse, da jeg enda ikke har sett den – og man må jo få med seg hva all the fuss is about.

notorious-poster-big

Dette er filmen om Biggie Smalls AKA The Notorious B.I.G. AKA Big Poppa AKA Christopher George Latore Wallace. Filmen handler om livet til East Coast-rapperen fra barneskolealder opp til hans død i 1997. Jeg visste veldig lite om Biggie fra før, bortsett fra omstendighetene rundt døden hans med East Coast/West Coast, 2Pac og alt det… At han stod i med Li’l Kim når han var gift med Faith Evans var heller ikke nyheter, men i filmen får man et nærmere innblikk på både mannen, kvinnene og kulturen han vokste opp i. Filmen er selvsagt en ekstra opptur for hiphop-fans, men dette er en film alle kan ha godt av å se. Man får komme på innsiden av livet i den svarte delen av Brooklyn på 80- og 90-tallet, og det finner jeg veldig interessant.

Jeg får et bedre inntrykk av Biggie, som opptil nå ikke har vært annet enn en feit, kullsvart hard-ass. Jeg respekterer mannen mer, nå som jeg vet om hans bakgrunn. Hvem vet, kanskje jeg til og med kjøper albumene hans.

twilight-poster1

Ah, yes. Twilight. Jeg fikk en sterk Tokio Hotel/Jonas Brothers fjortis-greie ut av det hele når jeg hørte om filmen og alle småjentene som bare eeeeeeeeelsker Edward. Jeg nektet å se den av prinsipp, men i natt tenkte jeg at “hvorfor ikke?”

Og her kommer dommen: Jeg vokste opp med Buffy the Vampire Slayer og er nå en svoren fan av True Blood, så det skulle ikke bli enkelt å overbevise meg om at Twilights versjon av vampyrer skulle bli noe bedre. Og det klarte den ikke heller.

Jeg skjønner hva folk ser i Edward, den gloomy looken og de øynene… Men nei. Jeg tror ikke på historien, og jeg tror enda mindre på forholdet til Edward og Bella. Jeg liker looken til vampyrene, men passarygg og diamanthud i solen går langt ifra rett hjem hos meg. Jeg tror filmen ville for mye. Historien til Bella, historien til Edward, historien til bygda de bor i, indianerene, alt… De gir for lite. Boka er sikkert tusen ganger bedre, det er som oftest slik, men den skal jeg ikke en gang røre. Prinsipper er prinsipper. Kristen Stewart (Bella) er forresten en jævlig dårlig skuespiller.

Marialogy – Sarcastic shit, and then some!