Tonje » Marialogy – Sarcastic shit, and then some!

Å fise på festival

Jeg hadde egentlig ikke kommet over at Postgirobygget gikk i vasken, men jeg måtte jo holde motet oppe for det ble jo fredag! Pstereo! Jeg rullet meg ned til sentrum i en buss stappfull av studenter. Alle skulle på polet. Selvsagt. Derfra tok jeg med meg hundre liter alkohol og sneglet meg videre til Ann og Therese for å starte kveldens alkoholkonsumering. Sånn cirka klokken tre.

Oooog vi spoler fram!

Vi kom inn på festivalområdet (Pstereo på Marinen i Trondheim, om det skulle være noen tvil) til tonene av “Manhattan?”, Jack Daltons fete låt. Hva er det første vi ser? Trond Giske, selvfølgelig! Jeg lurte på hvor han hadde gjemt Mira Craig. Vi stilte oss i dokø idet Åge begynte å spille. Skinkene traff ramma akkurat da hans velkjente røst startet å ljome utover byen. Vi kom oss omsider ut av dass og stilte oss i ølbong-kø, før ferden gikk videre til selve konserten. Han spilte i en times tid, og hver gang han spilte noe jeg faktisk KUNNE, var jeg på do. Of course! Fremmed Rase var der òg, det var ikke meg imot, akkurat. Alt for lenge siden sist!

Etter Åge taxerte vi oss tilbake til Anns casa. Drakk mer. Mer!!! Jentene ville ikke se John Olav Nilsen & Gjengen<3, så jeg taxerte meg tilbake på egenhånd en liten time senere. Pusene<3 spilte “Piken med Sviket” og det var uten tvil en tåre i øyekroken. Alkohol, livemusikk, å stå nær scenen, danseglade folk OG John Olav<3. Hallo, det blir ikke bedre. Gänget<3 gjorde seg ferdig og jeg gikk tre meter bort for å hente en ny øl. Om fem minutter skulle Robyn gå på scenen.

Jeg har ikke ord. Den dama der er tvers igjennom rå! Alle danset, alle sang, og at ei kjerring foran meg slapp den verste stinkbomba EVER gjorde ingen verdens ting, for Robyn var ei gudinne og alt var perfekt!

Terje Visnes / adressa.no
——-

Dag 2 – Lørdag.

En ny runde med alkoholkjøp måtte til før jeg igjen tok ferden mot Anns krypinn. Band of Skulls var noe jeg hadde gledet meg til siden artistslippet en gang i vår, men dem fikk jeg ikke med meg. Istedet ble jeg f u l l og danset meg halvt ihjel til Teddybears. Og hands down, folkens. Det var BEDRE enn Robyn. Jeg greier ikke å si mer. He. Re. Gud. Dum Dum Boys ble som noe fra MGP i forhold. Vi stod helt forrest, det regnet, alle danset, alle sang. Ingen stinkbomber denne gangen, men det hadde faen meg ikke gjort noe.

Ann-Kristin Glørstad / priv

Deretter vendte vi nesene våre mot Anns casa atter en gang for å hente alkohol, før vi satte kursen mot mitt casa, hvor det allerede lå en gjeng og rullet i rus. Det ble heftig, fuktig og veldig lite prektig. Det er kanskje ikke så lurt med høylytt rølp i blokk. No Más!

Det har vært en strålende helg og høydepunktene har vært mange. Men jeg må jo velge ett. Det må være at Rune Nilsson var sånn delvis konferansier, eller noe. Han lignet ihvertfall noe jævlig i min ruspåvirkede tilstand. Herregud, som jeg elsker den mannen.

You win again

Herregud. Jeg skal kjøpe sykkel i dag. Lol, helt seriøst. Jeg kommer aldri til å bruke den, kanskje jeg kjøper en flatskjerm i stedet. Det koster strengt tatt cirka like mye. Oh, wait, vi har jo ikke tv-kanaler uansett! Altibox-boksen har vært død i sikkert to måneder. Hmmm… Whatever. Som om ikke dette var ille nok å drive med på en mandag, så skal jeg innom Downtown, slukøret og flau, for å spørre om mobilen min ligger der. Og brillene, for den saks skyld, som også forlot meg i løpet av torsdag kveld. Også må jeg jo fikse meg Kanonpass til torsdagen, da. Postgirobygget liksom. Hallo, det er gått 15 år siden starten. Faen meg på tide. Og etter det, herre fred, skal jeg på, *gulp*, DRÆGGIZ! KJØPE BØKER! SUG MEG! … Men aller først skal jeg på polet. Kommer til og med inn døra før alkisene <3

Kanskje gidder jeg å fortelle om hvordan ferden gikk, om jeg i det hele tatt kommer meg helskinnet tilbake. Jeg tror nesten det bør bildedokumenteres. Nesten. Seriøst, komboen Maria+sykkel+Dragvoll er fatal. Nå skal jeg gå å vekke Tonjert, jeg er visst tjue minutter på overtid.

Det var alt, her er et bilde fra forrige helg!

Obduksjonsrapporten

Sviende langfinger samt ringfinger på venstre hånd. Bitemerker på halsen. Stiv nakke. Stive skuldre. Stive brystmuskler. Stive gluteus maximus. Utallige blåmerker på leggene. Gnagsår på stortærne. Blødene sår på venstre kne. Smerter i hele høyre arm. And the list goes on…

En skulle kanskje tro at jenta har deltatt i triatlon og fotball-vm samtidig. Hun har bare svingt sin tequilafylte kropp i dansen med en swingdansende roomie, som er litt for god for jentas ve og vel (obviously). Også var det litt for mye trapper der vi var.

Som om ikke de fysiske plagene var nok, fikk jenta utviklet noen rather ugly jheri curls i løpet av natten.

Verdt det.

—–

Dagen derpå:

Jenta har sovet tre timer i en meget komfortabel seng. Hun oppdager til sin store fortvilelse at det fremdeles regner, og forbanner jheri curlsene. Hun finner frem verdens sykeste t-skjorte og beveger seg ut på verandaen akkurat idet regnet gir seg. At det står “Didrik’s Angels” på ryggen hennes, i neonrosa, er ikke noe hun tenker videre over før hun merker at det går folk forbi. Normalt sett er det nå hun ville løpt inn og gjemt seg i skam, men ikke denne gangen. Jenta er fremdeles full, hun. Hun humrer i det minste meget, meget mye og lenge av gangen, it gotta count for something.

Jenta vekker roomien og de humrer og spiser og teller blåmerker.

Mærriælådji, glad og fornøyd, tross jheri curls!

Søvnløs

Jeg sover ikke om nettene. Ikke fordi jeg ikke får sove, langt der i fra, jeg sover masse jeg. På dagtid. Jeg sovner etter at gravemaskinen starter dagen sin utenfor vinduet mitt. Jeg sovner til larmen av en ropende polakk med pressluftbor. Jeg sover meg uvitende gjennom viktige og mindre viktige smser og tapte telefonsamtaler. Jeg sover meg gjennom sol og sommer, jeg sover og sover og sover. Det er gått en uke siden jeg hadde nattevakt. Enda er jeg fucked.

Så våkner jeg da, rundt halv fem på ettermiddagen. Jeg skimter gjennom gardinet at solen er mer enn villig, så jeg får på meg et par daisy dukes og en bikinitopp type regnbue, bytter ut daisy duke’en med en mer passende (dog utilgivelig lite matchende) hotpants, jeg er jo tross alt ikke en California Gurl heller. Jeg legger meg på balkongen i ettermiddagssolen som er 45 grader varm og koser med en ekstra lang ledning mellom iPoden og høyttalerne. Takten til Kaizers blir trampet, flesket ristes til gamle sommerslagere, stemmen skrangler halvhøyt til oldschool Ms Keys. Jeg svetter ut en blanding av biff og kokosolje og føler meg meget deilig der jeg ligger i all min prakt. Jeg stikker nesen inn i One Day av David Nicholls og føler meg gammel, ung, travel, klar for livet. Svett.

Skyene kommer så alt for fort; jeg går inn. Solen kommer tilbake; jeg går ut. Det blåser. Jeg pakker vekk One Day og kokosoljen og henter inn Per Spellmann fra varmen og plasserer ham sammen med Sookie der han hører hjemme.* Jeg rydder vekk hodeputen og strandliggeunderlagsaken og er ikke det spor mer våken enn da klokken var halv fem. Nå er klokken nærmere åtte og det er på høy tid med frokostmiddag. Ferdigmarinert kyllingfilét, squash, paprika. Smack it in the oven. Panna. Samma. Jeg sitter på skinnsofa med kokosoljete lår, trykker på fjernkontrollen. Nothing on. Skrur på iPoden igjen. Synger til en ukjent ikke-perle av Sofian, tenker på 2004.

Jeg åpner kjøleskapet, hilser på Deinhard. 3 desiliter og jeg fniser, maser på roomien. Kom hjem, jeg kjeder meg. Hun kommer ikke. Jeg maser litt til, vil ha Pringles. “Æ vil ha et hav av sjokolade, og i det havet ska æ seil på en pringles-båt mens det hoppe hval-sjokolada forbi!” Jeg får ikke noen av delene. Nei vel. Jeg trykker i meg en minipizza til ti kroner fra Ica Maxi. Helt grei, kjøper den dog ikke igjen. Jeg hopper i dusjen, kokosoljen har tatt overtaket. Jeg synger Ms Keys igjen og tar “Hello, can I speak to, to Michael? Oh hey, how you doin’?” på rams. My cellphone’s breakin up, hold up. And it feels like ooh. Oljen forsvinner, jeg kammer ut floker, det gjør vondt og jeg får mammahår. Stort og fluffy og veldig norsk. Liker ikke. Jeg planlegger neste dags shenanigans med medsammensvorne shenaniganere. Leser litt i One Day. Em and Dex, Dex and Em. The Bollocks. Bevitner det nyeste av Bryan/Africanoboi, koser meg. Ser Eclipse-traileren, blir fryktelig uvel og tenker på Eric. Alt blir bra igjen.

Jeg er sulten. Igjen. Til lyden av introsangen til Sexy finner jeg ut at ett enkelt pitabrød har en hel haug med kalorier og sluker derfor to stykk med diverse innhold, blant annet extra virgin olivenolje. Jamie ville vært stolt. Jeg tenker at jeg kunne blitt veggis om jeg fikk spise rødløk, mais og isberg i pita hver eneste dag. Jeg finner ut at ingen kan stoppe meg fra å gjøre nettopp dét. Ellers har Dan hatt hjerteinfarkt og Luke har barbert hodet. Jeg forsvinner fra episoden, husker innholdet så alt for godt. Jeg savner Gilmore Girls og skjønner ikke hvorfor roomien ikke har Gilmore Girls istedet? No cell phones in the diner! Spotify tunes atter inn. Jeg mimrer til Spice Girls, finner frem Backstreet Boys og *Nsync. Jeg husker dansen til “Bye Bye Bye”, smiler. Himler med øynene.

Jeg skriver en bloggpost, ser at klokken er blitt ti over seks. Utenfor vinduet er det skyfri himmel og dermed store tanningmuligheter i de kommende 12 timene. Jeg burde sove, så jeg kan bli svart. Jeg legger til Sean Paul i spillekøen. Dutty yeah.

*Per Spellmann er en Dracanea Marginata fra IKEA (2007), Sookie er en sukkulent fra… gaveland (2010).

Nå er klokken forresten blitt halv syv. Det er kanskje på tide å trykke på “Publish”.

Jeg publiserer, leser over, pirker på småting. Klokken er null seks femtitre. Om en time og ti minutter kommer gravemaskinen beltende bortover. Inna di club dem want flex wit us…

Verdens beste venner

Uten disse hadde livet mitt vært rimelig grått og trist!

+ Sarah, som er too hot for pictures

KarboFULL uke!

En uke uten karbo er endelig over! Ikke for det, det gikk rimelig greit med kylling, kylling og enda mere kylling, squash oppetter ørene og størknet Litago yoghurt nedover haken… Søndagen ble feiret med nudler, samt pommes frites og pizza fra Viva Italia (lokal greie, himmelsk mat). Vi smilte fra øre til øre og var glade jenter med oppblåste karbomager

I løpet av uken gikk jeg ned to kilo. Det er ikke akkurat noe å skryte av, da det rett og slett er magen som er tom for ris og brød, og såvidt fylt opp med tidligere nevnte kylling og squash. Såh.

Hva har vi lært? At man blir mett selv om man ikke har et eget fat til all risen, at man ikke trenger tre pitabrød for å kose seg med taco, at man overlever en uke uten potet, at man ikke trenger liter på liter med ketchup og fatty-dressing, at man fint greier seg uten karboverstingene i dagliglivet. Rent personlig har jeg erfart at det er karbohydratene som gjør at jeg overspiser. Det er jo fint å vite, slik at jeg unngår fremtidige sessions med fråtsing.

Denne uken skulle vi egentlig være kjøttfrie, men minigjengen vår har bursdagspalooza de kommende ukene. De som kjenner oss vet hva slags drikkekultur vi har og de som ikke gjør det kan lese om det her. Når ting er slik, og skal være slik så sier det seg selv at man må spise. Masse. Se for deg oss, to krek uten næring med masse alkohol innabords. Vi havner kanskje ikke på legevakten for pumping, men vi burde nok ikke sett frem til bildene på Facebook dagen etter. Ergo blir prosjekt Kjøttfri Uke utsatt på ubestemt tid

Until next time I’ll go eat some rice’n potatoes…

Og til dere som ikke bryr dere om mat og slikt,
her er en regnbue fra en søvnløs natt i Nidaros.
Fritt for å bo i det grønne huset!

Karbofri uke!

Altså, når man sitter på jobb og kjeder seg så kommer man ofte med idéer som egentlig ikke har noe hold i virkeligheten. Men når Tonje sitter hjemme og kjeder seg hun òg, så burde jeg strengt tatt visst bedre enn å lufte mine syke idéer.

Maria: Ska vi itj ha ei karbofri uke da? Itjnå potet, ris, brød, pasta og all anna dritt med mer enn 70% karbo!
Tonje: Ja
Maria: Faen Men… Joda. Bli artig shø!

I går kveld når klokken nærmet seg midnatt ble det leven i stua. Hva i alle dager skulle vi spise i den kommende uken? Karbo er jo så digg! Vi erkjente at livene våre i bunn og grunn var over, men vi skulle i det minste prøve.

Jeg kommer sikkert til å rulle meg i mel, gjær, ris og potetgull neste mandag. No doubt! Det MÅ jeg vel strengt tatt også, siden neste uke skal være KJØTTFRI! Det blir enda verre!

Moralen er: Om du kjeder deg på jobb, finn på andre ting enn umulige matkonkurranser.

And in other news: Jeg har ferie! Ferie fra NTNU, i det minste! Country-eksamen er levert, alt annen dritt er ferdig (dog minimum(!) én eksamen ble prioritert vekk til fordel for countrygreia, lol). I sommer skal jeg surfe, stå på vannski og bade – ja, denne ferien tror jeg blir fin!

Men egentlig skal jeg strengt tatt bare på Kanonfestivalen og Pstereo 2010 i august; bysommer med andre ord. Før den tid skal jeg bli brun.

Alkis

Jeg og Tonje, min eh… samboer? Roomie? Awesome friend? Samma. Vi ender alltid på polet når vi er i byen. Skulle tro vi var alkiser. I går var det rimelig tomt der nede, da transportstreiken går ut over oss hobbyalkoholikere. Men frykt ikke, vi fikk da karret til oss både det ene og det andre uansett! Det eneste minuset var at jeg ble mesmerized av en flaske og glemte å se på prisen. Det ble litt i dyreste laget for skarve 37,5%, men det var da vitterlig drikkelig uansett.

Altså. Jeg kjeder meg så mye at jeg tar ut alle flaskene og tar et bilde av dem, jeg! Vent litt… Sånn!

Her er vennene våre, rangert etter alkoholprosent; fra høyest til lavest, fra venstre til høyre, fra 42,7 til 4,5. Jeg ser nå at vi i grunnen har alt for lite vodka. Alt for lite utvalg generelt. Uansett vil disse og enda flere venner bli konsumert i løpet av bursdags-ekstravagansene gjengen vår må lide(?) seg igjennom i slutten av juni. Gleder meg!
Greier du å gjette hvilke seks som er mine, hvilke seks som er Tonje sine og hvilken en eller annen random har satt igjen?

Her er forresten kaptein-glasset mitt. En engel stjal det for meg.

Er det ikke underbart, kanskje?

Hva er poenget med denne posten, spør du? Neimen om jeg vet. Jeg sitter her og innehar en rimelig spesiell i atferd. Det er nok fordi jeg har hatt eksamen i dag, i et fag jeg ikke en gang husker hva heter. PSY1006 er koden i hvertfall. Det gikk.. vet ikke? Venter på at fasiten blir lagt ut. Man skal ikke kimse av avkrysningseksamener! Om en time må jeg tilbake til stygge Dræggiz for å hente ut hjemmeeksamen i MUSV1007, Musikk og Globalisering. Jeg krysser armer og ben for at jeg får om Spotify og last.fm :p

Som om ikke dét var nok: jeg skal jobbe i natt! Du har å ringe 08000 om du skal ha taxi, for å si det sånn.

Adjø!

Mai-minner

Litt småtterier fra mai. Mai er bare halvveis, men eksamensmelkesyren har satt seg, så da blir det sikkert ikke mer herfra før den tid er over (med mindre jeg må inn å klage litt, da), så da må det jo bli noen bilder

Den 17. mai ble jeg eskortert av mine mafiabrødre, da jeg er enearving til mafiaveldet her i byen

Ellers sprang jeg rundt i min elskverdige kjole og viste frem dens vide skjørt (petticoat er på vei!)

Tonje er iført en rød trønderbunad, dama i bakgrunn en blå og jeg er svett

Og sist, men ikke minst:

Herlige mennesker <3

We Might as Well be Strangers

Okei, så dreit jeg fullstendig i den 30 day challenge-greia. Det ble kjedelig, uspontant og bare… Nei. Istedet kan jeg fortelle hva jeg har drevet med den siste tiden!

Jeg har…

…hatt foten på bordet…