Ikke den verste timeplanen, kanskje? For de som har fulgt med bloggen en stund har det vært ganske tydelig at jeg er den type student som utnytter “ikke obligatorisk oppmøte” for alt det er vært. Sammen med en døgnrytme fra helvete var det ikke akkurat noen bombe at det hele backfired noe jævlig. Forhåpentligvis vil denne søte timeplanen og en Lånekasse som krever resultater få meg til å endre habits ihvertfall LITT i året som kommer. Let’s face it, jeg jobber best under press.
Tatt i betraktning min mentalitet som lyder “we don’t need no education” som sitter igjen etter år med fittelærere uten pedagogiske evner fra både VGS og US er det godt mulig at det backfirer dette året også, men det får jeg ta når det eventuelt skjer. Men jeg skriver det nå med mine lesere som vitner: JEG SKAL I DET MINSTE MØTE OPP PÅ ALLE EKSAMENER DETTE SEMESTERET! You see, det er der det ligger hos meg. Jeg har ingenting imot studiet mitt, engelsk er jo tross alt favoritten her i gården. Men når man ikke gidder å lese og samtidig sitter natten før eksamen og freaker ut fordi man egentlig vil sove selv om man trodde man greide å døgne… Da er det jævlig lett å legge seg under dyna og synes synd på seg selv. Takk og lov for at self-pityen fort går over i “whatevs, jeg tar den opp neste semester” altså.
Jeg merker at jeg avsporer kraftig her. Meningen med hele innlegget var egentlig å skryte av min luftige timeplan og si at med så få timer blir det lett å holde tritt med undervisningen. Jepp, det var egentlig alt.
Dog skal jeg uansett på sydentur i to uker i slutten av august. Skolestart hvor? 
Ikke glem spørsmålsrunden 
