Dette skulle egentlig bli en billedlig årskavalkade, eventuelt en milelang årets-liste, men jeg gjorde ikke en dritt i ‘09, ikke spredt utover året hvertfall, derfor ingen årskavalkade – men en liten miniting:

Husker ingenting av første halvår. (Sjekket bloggen og husket litt allikevel):
Først ble jeg gulhåret og brukte opp alt som heter studielån på dritt fra eBay. Jeg var visst også på kino, en høydare i mitt asosiale liv, men det erindrer jeg fint lite av. Den ubehøvlede shoppingen fortsatte utover våren og jeg så Twilight og fant således noe nytt å hate. Jeg hatet også NTNU. Eksamenstiden kom, jeg sluttet i Dusken og det ble sommer. “Sommer”. Stortingsvalget nærmet seg med stormskritt og det var ikke vanskelig å skjønne hvem jeg ikke sympatiserte med, og personangrep ble en yndet hobby. Og jeg hatet blogg.no. Og jeg hatet Ida Wulff. Og jeg hatet Christian Ingebrigtsen. Deretter dro jeg til Tyrkia og ble brun, så opplevde jeg N*E*R*D på fjerde forsøk før jeg atter vendte afroen sørover og ble nesten like brun da óg. Jeg hatet Norge som var kald og våt. Så stemte jeg i Stortingsvalget og chantet “fire nye år” til krampa tok meg og gloatet som en helt til de stygge frepper-”vennene” mine. I inngangen til siste kvartal innså jeg en del realiteter og ble singel. Så kom eksamenstiden og tok meg og gjorde meg full av angst nok en gang, men det gikk seg til. Innimellom eksamener ble det en Oslotur hvor jeg endelig fikk sikle face to face på min ti-elleve-tolv år gamle kjærlighet, som begynner å bli tynn i håret. Det var vel egentlig alt.

——

Jah. Tilbake til hverdagen. Tilbake til enda mer chill, for min del! Flytter om fire små dager, tre minutter bort i nabolaget, i andre etasje med en bamsemums ved navn Tonje. Hurra! Nå gjenstår det bare å finne nok flyttekasser… Ugh, tiltak. Jaja, det blir vel en råd med det óg, når jeg først får ræva i gir.

Nyttårsaften gikk slik den alltid gjør for min del: uoriginale servicetilbud, flaue dansetrinn med (u)passende sangstrofer, pupper på avveie, en plutselig disappearance og en god mengde alkohol gjennom hele affæren. Forbausende nok ble det ingen overflaue skriverier på veven da jeg kom hjem, derimot en del questionable behavior, slik seg hør og bør når man er meg. 2010 startet slik hele 2009 var, for å si det sånn, og dermed har jeg satt standarden! Året kommer til å bli… snedig.

DSC00528

Ekstra-forsett: Jeg skal begynne å ta sol på jevnlig basis. Eller slutte å vaske hendene. Eller skrubbe underarmene som et helvete flere ganger om dagen. Hvite hender og brune armer er liksom ikke noe man bør hige etter.

Det strider egentlig mot alle forventninger til min person. Men når man vokser opp på 90-tallet er det vanskelig å komme unna boyband-sjangeren og dens klamme hånd på enhver ungjentes skulder.

Backstreet Boys, *Nsync, Westlife, a1, 5ive, Blue og gudene vet hva mer popindustrien fikk oss til å høre på og ikke minst sikle etter. For meg var den soleklare favoritten a1 og ja, jeg var blodfan. Så blodfan at jeg enda kunne tenkt meg Mark Read (nei, jeg var faktisk ikke keen på Ben) i en mørk bakgate. Så da kan du jo tenke deg hvordan det gikk da jeg fikk greie på at de holder konserter i Oslo i desember. Nei? Du kan ikke tenke deg det? Det var cirka sånn:

Picture0009

Et bilde sier mer enn tusen ord. Sjokk, vantro, hysteri og preteen-kåthet er fire av dem. Billettene er allerede bestilt. Min aller første, og derfor eldste, våte drøm går i oppfyllelse 12. desember på Christiania Teater. Billetter kan bestilles her.

For de av dere som ikke blir våte i trusa av a1 kan jeg informere om at Backstreet Boys også spiller opp til dans i Oslo den 5. desember. Og her kan du bestille biletter til dét arrangementet.

Det er ganske synd å bli nostalgisk av slike ting som late 90s/early 00s has-beens. Det passer liksom ikke inn i ens tankegang forøvrig. Du kan jo tenke deg hvor misfornøyd jeg ble da jeg fikk høre at godeste a1 skulle opptre på Allsang på Grensen. Vi vet jo allerede hva jeg synes om det dritprogrammet der… Så ja, når a1 faktisk velger å stille opp DER av alle tenkelige steder sier jo det sitt om hvor rævva de har blitt/alltid har vært. Jeg led meg faktisk gjennom den timen med Allsang for å høre gutta skråle litt. Ja, du kan jo også tenke deg hvor dødelig det var å høre Mark og Ben synge “Fairytale” MED Katrine Moholt og Tommy Steine! Jeg kommer nok til å må skrive en lang nedverdigende tekst om meg selv, for dette er virkelig lavmål. Men det hjelper ikke. Det er nå eller aldri. Jeg forventer nachspiel og groupie love etterpå. Christian får ikke være med, da vi også vet hva jeg synes om ham.

boybandstatus

Der ligger lista liksom.

Hva med deg? Kunne du tenkt deg å dra på a1-konsert? Eller kanskje det frister mer med BSB? Eller er du for “kul” til å innrømme at du hadde forferdelig musikksmak når du var yngre?