Marialogy – Sarcastic shit, and then some!

Når man ser slike reklamer blir man selvsagt fristet. Derimot var tilbudet ikke ideelt, da det var kun for én uke, og fra Oslo. Hvem gidder syv timer på tog for billigere sydentur? Ikke jeg. NSB gjør at det faktisk ikke er verdt det – jeg betaler heller flere tusen kroner ekstra for å fly fra Værnes enn å måtte støve bort langs skinnegangen på vei til Gardermoen! Men nå skulle ikke dette innlegget handle om mitt hat for lange togturer…

Ugh. Det føles nesten litt ekkelt å være så spontan! Jeg er sånn som planlegger alt til punkt å prikke, men slik var det ikke denne gangen. Men når man sitter langt inne i Sunndal og skyr eksamenslesingen som pesten, er ikke akkurat ferienettsidene langt unna. Og godt er det, får nå blir det tur!

De fleste vet at Sarah er en Marmaris-elsker. Vi snakker facebook-grupper, tusener av bilder, sydenmusikk og en oversvømmelse av drinkpinner på hybelen. Jeg visste hun ville bli enkel å få med. Selv om det måtte litt godsnakk og smisking til var hun rimelig lett å overtale. Det lønner seg å spare penger, Sarah, nå har du endelig noe å bruke dem på

Nestemann vi fikk med oss var Tonje. Hun var faktisk enda enklere å få med, da hun ikke har vært på sydenferie enda (det er virkelig på tide!) og med fast jobb var ikke penger akkurat et problem;)

Som alle jenter vet er det umulig å være tre personer sammen. Det blir alltid krangling, 2 mot 1 og bare dritt. Det sier seg selv at to uker med hetebølge + rennemage på grunn av tyrker-kebab + 2 mot 1 ikke er noe kult (kjenner jeg meg selv rett hadde jeg vært den ene ), så vi trengte en fjerdemann med på laget. Da var det plutselig bare varmen og magen som stod igjen av problemer

Så som peacemaker og perfekt reisefølge fikk vi med oss Elisabeth, som gjerne ville være med oss på ferietur. Det blir så bra, vi har jo nesten ikke sett henne siden vi gikk på VGS. Hurra!

I morgen blir det bestilling av tur (på selveste bursdagen min!!) og er vi heldige får vi også noe som heter “connection door”, noe vi håper å tror er en skilledør mellom våre to rom. Suite-feeling indeed!

Gjett om jeg skal briefe med svartfargen min heeeele turen igjennom.