Jeg sover ikke om nettene. Ikke fordi jeg ikke får sove, langt der i fra, jeg sover masse jeg. På dagtid. Jeg sovner etter at gravemaskinen starter dagen sin utenfor vinduet mitt. Jeg sovner til larmen av en ropende polakk med pressluftbor. Jeg sover meg uvitende gjennom viktige og mindre viktige smser og tapte telefonsamtaler. Jeg sover meg gjennom sol og sommer, jeg sover og sover og sover. Det er gått en uke siden jeg hadde nattevakt. Enda er jeg fucked.

Så våkner jeg da, rundt halv fem på ettermiddagen. Jeg skimter gjennom gardinet at solen er mer enn villig, så jeg får på meg et par daisy dukes og en bikinitopp type regnbue, bytter ut daisy duke’en med en mer passende (dog utilgivelig lite matchende) hotpants, jeg er jo tross alt ikke en California Gurl heller. Jeg legger meg på balkongen i ettermiddagssolen som er 45 grader varm og koser med en ekstra lang ledning mellom iPoden og høyttalerne. Takten til Kaizers blir trampet, flesket ristes til gamle sommerslagere, stemmen skrangler halvhøyt til oldschool Ms Keys. Jeg svetter ut en blanding av biff og kokosolje og føler meg meget deilig der jeg ligger i all min prakt. Jeg stikker nesen inn i One Day av David Nicholls og føler meg gammel, ung, travel, klar for livet. Svett.

Skyene kommer så alt for fort; jeg går inn. Solen kommer tilbake; jeg går ut. Det blåser. Jeg pakker vekk One Day og kokosoljen og henter inn Per Spellmann fra varmen og plasserer ham sammen med Sookie der han hører hjemme.* Jeg rydder vekk hodeputen og strandliggeunderlagsaken og er ikke det spor mer våken enn da klokken var halv fem. Nå er klokken nærmere åtte og det er på høy tid med frokostmiddag. Ferdigmarinert kyllingfilét, squash, paprika. Smack it in the oven. Panna. Samma. Jeg sitter på skinnsofa med kokosoljete lår, trykker på fjernkontrollen. Nothing on. Skrur på iPoden igjen. Synger til en ukjent ikke-perle av Sofian, tenker på 2004.

Jeg åpner kjøleskapet, hilser på Deinhard. 3 desiliter og jeg fniser, maser på roomien. Kom hjem, jeg kjeder meg. Hun kommer ikke. Jeg maser litt til, vil ha Pringles. “Æ vil ha et hav av sjokolade, og i det havet ska æ seil på en pringles-båt mens det hoppe hval-sjokolada forbi!” Jeg får ikke noen av delene. Nei vel. Jeg trykker i meg en minipizza til ti kroner fra Ica Maxi. Helt grei, kjøper den dog ikke igjen. Jeg hopper i dusjen, kokosoljen har tatt overtaket. Jeg synger Ms Keys igjen og tar “Hello, can I speak to, to Michael? Oh hey, how you doin’?” på rams. My cellphone’s breakin up, hold up. And it feels like ooh. Oljen forsvinner, jeg kammer ut floker, det gjør vondt og jeg får mammahår. Stort og fluffy og veldig norsk. Liker ikke. Jeg planlegger neste dags shenanigans med medsammensvorne shenaniganere. Leser litt i One Day. Em and Dex, Dex and Em. The Bollocks. Bevitner det nyeste av Bryan/Africanoboi, koser meg. Ser Eclipse-traileren, blir fryktelig uvel og tenker på Eric. Alt blir bra igjen.

Jeg er sulten. Igjen. Til lyden av introsangen til Sexy finner jeg ut at ett enkelt pitabrød har en hel haug med kalorier og sluker derfor to stykk med diverse innhold, blant annet extra virgin olivenolje. Jamie ville vært stolt. Jeg tenker at jeg kunne blitt veggis om jeg fikk spise rødløk, mais og isberg i pita hver eneste dag. Jeg finner ut at ingen kan stoppe meg fra å gjøre nettopp dét. Ellers har Dan hatt hjerteinfarkt og Luke har barbert hodet. Jeg forsvinner fra episoden, husker innholdet så alt for godt. Jeg savner Gilmore Girls og skjønner ikke hvorfor roomien ikke har Gilmore Girls istedet? No cell phones in the diner! Spotify tunes atter inn. Jeg mimrer til Spice Girls, finner frem Backstreet Boys og *Nsync. Jeg husker dansen til “Bye Bye Bye”, smiler. Himler med øynene.

Jeg skriver en bloggpost, ser at klokken er blitt ti over seks. Utenfor vinduet er det skyfri himmel og dermed store tanningmuligheter i de kommende 12 timene. Jeg burde sove, så jeg kan bli svart. Jeg legger til Sean Paul i spillekøen. Dutty yeah.

*Per Spellmann er en Dracanea Marginata fra IKEA (2007), Sookie er en sukkulent fra… gaveland (2010).

Nå er klokken forresten blitt halv syv. Det er kanskje på tide å trykke på “Publish”.

Jeg publiserer, leser over, pirker på småting. Klokken er null seks femtitre. Om en time og ti minutter kommer gravemaskinen beltende bortover. Inna di club dem want flex wit us…

Å herregud. Hæ. Re. Gud! Stygge, stygge Trondheim!

Vi sier og skriver 2. mai. Andre mai, totusenogti. Tjueti. Samma faen. Det er MAI, det er VÅR, og DETTE er hva som foregår utendørs

dessuten greide jeg å hekte fast midterste tå på venstre fot, i en av føttene til sengen min i det jeg skulle finne kabelen til det stygge kameraet mitt. Jeg føk rett inn i Antonio* og begynte nesten å grine av smerte.

Nå vil jeg helst legge meg ned å dø, men vissheten om at det ikke er jeg som må være russ i dette været, får meg til å tenke fremover allikevel. “Her Kommer Vinteren” er jo tross alt min hymne.

*Antonio = Antonius

Og sånn på tampen, for gårsdagens symbolikk:

Husker dere dette? Vel, jeg prøvde ut den helsprø idéen idag, og jeg må si det ble vellykket, enda utfallet ble ganske annerledes. Jeg er både feitere og lengre enn hva en blå IKEA-pose tillater, så det gikk som det gikk…

Idéen:

Resultatet:
gagac1

Legg spesielt merke til kreasjonens medfølgende hårpynt! Lady GaGa skal visstnok være veldig interessert og vil legge inn en bestilling i løpet av den kommende uken.

Takk til motefotograf Tonje som fanget kreasjonen i et heftig øyeblikk.

Ok, så jeg kjedet meg, slik seg hør og bør når man tar pause fra RR-podcaster. Bland min kjedsomhet med min syke fantasi og min elsk for Lady GaGas “Bad Romance” akkurat nå og sleng med en liten dæsj IKEA-prat. Hva får man da? Jo, man får feiende flotte kostymer!

lady gaga costume
lady gaga costume petite

Etter eksamenstiden er over og jula har kommet og gått skal jeg så visst faen faktisk lage dette. Så gøy, så teit, så EPIC! Og om dere skulle finne på å lage slike kreasjoner, evt. gjøre dem bedre enn mine førsteutkast, så vil jeg gjerne se bilder! Jeg kommer til å trille av stolen og stryke på eksamen grunnet heftig latterkrampe, noe jeg ser som en gyldig grunn til både ribbeinsbrudd og strykkarakter. Akk, tenk så kult om IKEA-GaGa-kreasjoner blir den store hitten på karneval rundtom i februar og mars. Jeg skal i hvertfall prøve ut dette i praksis.

Bortsett fra min planlagte julekalender (oioi, her dryppes det informasjon over en lav sko!), så snakkes vi i midten av desember, her er det eksamensmodus for alle penga!

Jeg har blitt utfordret av Eirin og som den pliktoppfyllende jenta jeg er(?) kommer utførelsen uten protester!

1. Ok, enter your pictures folder and choose picture number 6 and tell the readers about it

HPIM0816

Dette bildet stammer fra blogg-innlegget om hvordan man lager Kool-Aid. Ellers kan jeg meddele at koppen er fra Kina, skjeen er fra IKEA, vannkokeren er fra mamma og sukkeret og Zaloen er fra Coop Mega.

2. Write down 6 things you love

  • Musikk
  • Å rakke ned på andre
  • Detaljer i sannheter
  • Soving
  • Sjokolade
  • Hansi

3. Write down 6 bad habits

  • Rakker ned på andre
  • Overspiser
  • Tror at skippertak is the way to go
  • Har det med å spontanklippe håret mitt
  • Avhengig av internett
  • Shopper når jeg egentlig ikke har penger

4. Write down 6 dreams you have

  • Slanke bort det overflødige flesket
  • Stå på alle fremtidige eksamener, gjerne med glans
  • Få en fet jobb som gjør meg økonomisk uavhengig
  • At min eventuelle fremtidige datter blir et godt menneske
  • Bo i USA over en lengre periode
  • Bli kjent, men ikke kjendis

5. Write down 6 different jobs you’d like to have

  • Translatør
  • Arkivar
  • Forfatter
  • Diplomat
  • Musikkanmelder
  • Portør (faktisk!)

6. Write down 6 blogs that deserves some praise and love.

Barfot, Monica Tang, Shamini, Plosiv, Tankefjas og DecafIne

Dere er tagget, med andre ord. Men jeg bryr meg ikke så mye om dere faktisk gjennomfører. (Jo)

bloglovin

I de siste 5-6 dagene har jeg sett sesong 1 og alle hittil publiserte episoder fra sesong 2 (17 eps.) av Gossip Girl. Jeg gir meg ende over. Bitching, scheming, socialites, social climbing, lofts, New York, big money, new money, Ivy League… I love it. Hadde serien reklamert seg mer som akkurat dét hadde jeg kanskje brydd meg mer den gangen første episode gikk på TV Norge, istedet for å slå av midt i episoden fordi Serena van der Woodsens tilbakekomst brydde meg midt i rævva. Hva kan jeg si? Jeg elsker USA. Jeg elsker CW.

Uansett, poenget med dette innlegget var ikke å rose Gossip Girl (som forøvrig burde bytte navn til Manhattan Socialites…), det var mer for å skryte(?) av at jeg har, i tillegg til å ha sett 35 episoder av en TV-serie, klart å levere en oppgave ti dager før fristen. 10. Én null. Jeg. Maria. Dronningen av Siste Liten. Hurra!

Og for at jeg ikke skal virke heeelt asosial og giddesløs, så må det jo nevnes at jeg har konsumert både middag og alkohol med andre duskere, vært på Ikea med Thomas og kjøpt kosestoler på salg, hatt jentekveld og -natt med Sarah, ommøblert (igjen). Med ett føler jeg at tittelen ikke passer lenger. Whatever.

Denne gangen har jeg ikke klipt meg… Jeg har likefullt fucket med sveisen!

picture0001

picture0002

picture0003

Jeg liker spesielt godt hvor utrolig godt synlig øyenbrynene mine blir. Ikke at de IKKE er Bernt og Erling fra før av, men nå blir de ihvertfall det! ;)

In other news… Jeg, Sarah og Thomas var på IKEA igjen igår, hvor vår kjære søte Amandip stod i kassa, og ekspederte oss helt fortreffelig. Neste gang skal jeg være en vanskelig kunde. Vi fant egentlig ikke noe spesielt, men litt småtterier ble det jo selvsagt… Og vi var selvsagt også en tur på Ica Maxi, hvor de er inne i sin andre uke med 10kronersmarked! Det ble kjøpt en del litere med Tørst for å si det sånn. Også hårfarge da, som man kan se på de sterkt beskrivende bildene over. I’m out.