Så våkner jeg da, rundt halv fem på ettermiddagen. Jeg skimter gjennom gardinet at solen er mer enn villig, så jeg får på meg et par daisy dukes og en bikinitopp type regnbue, bytter ut daisy duke’en med en mer passende (dog utilgivelig lite matchende) hotpants, jeg er jo tross alt ikke en California Gurl heller. Jeg legger meg på balkongen i ettermiddagssolen som er 45 grader varm og koser med en ekstra lang ledning mellom iPoden og høyttalerne. Takten til Kaizers blir trampet, flesket ristes til gamle sommerslagere, stemmen skrangler halvhøyt til oldschool Ms Keys. Jeg svetter ut en blanding av biff og kokosolje og føler meg meget deilig der jeg ligger i all min prakt. Jeg stikker nesen inn i One Day av David Nicholls og føler meg gammel, ung, travel, klar for livet. Svett.

Skyene kommer så alt for fort; jeg går inn. Solen kommer tilbake; jeg går ut. Det blåser. Jeg pakker vekk One Day og kokosoljen og henter inn Per Spellmann fra varmen og plasserer ham sammen med Sookie der han hører hjemme.* Jeg rydder vekk hodeputen og strandliggeunderlagsaken og er ikke det spor mer våken enn da klokken var halv fem. Nå er klokken nærmere åtte og det er på høy tid med frokostmiddag. Ferdigmarinert kyllingfilét, squash, paprika. Smack it in the oven. Panna. Samma. Jeg sitter på skinnsofa med kokosoljete lår, trykker på fjernkontrollen. Nothing on. Skrur på iPoden igjen. Synger til en ukjent ikke-perle av Sofian, tenker på 2004.

Jeg åpner kjøleskapet, hilser på Deinhard. 3 desiliter og jeg fniser, maser på roomien. Kom hjem, jeg kjeder meg. Hun kommer ikke. Jeg maser litt til, vil ha Pringles. “Æ vil ha et hav av sjokolade, og i det havet ska æ seil på en pringles-båt mens det hoppe hval-sjokolada forbi!” Jeg får ikke noen av delene. Nei vel. Jeg trykker i meg en minipizza til ti kroner fra Ica Maxi. Helt grei, kjøper den dog ikke igjen. Jeg hopper i dusjen, kokosoljen har tatt overtaket. Jeg synger Ms Keys igjen og tar “Hello, can I speak to, to Michael? Oh hey, how you doin’?” på rams. My cellphone’s breakin up, hold up. And it feels like ooh. Oljen forsvinner, jeg kammer ut floker, det gjør vondt og jeg får mammahår. Stort og fluffy og veldig norsk. Liker ikke. Jeg planlegger neste dags shenanigans med medsammensvorne shenaniganere. Leser litt i One Day. Em and Dex, Dex and Em. The Bollocks. Bevitner det nyeste av Bryan/Africanoboi, koser meg. Ser Eclipse-traileren, blir fryktelig uvel og tenker på Eric. Alt blir bra igjen.

Jeg er sulten. Igjen. Til lyden av introsangen til Sexy finner jeg ut at ett enkelt pitabrød har en hel haug med kalorier og sluker derfor to stykk med diverse innhold, blant annet extra virgin olivenolje. Jamie ville vært stolt. Jeg tenker at jeg kunne blitt veggis om jeg fikk spise rødløk, mais og isberg i pita hver eneste dag. Jeg finner ut at ingen kan stoppe meg fra å gjøre nettopp dét. Ellers har Dan hatt hjerteinfarkt og Luke har barbert hodet. Jeg forsvinner fra episoden, husker innholdet så alt for godt. Jeg savner Gilmore Girls og skjønner ikke hvorfor roomien ikke har Gilmore Girls istedet? No cell phones in the diner! Spotify tunes atter inn. Jeg mimrer til Spice Girls, finner frem Backstreet Boys og *Nsync. Jeg husker dansen til “Bye Bye Bye”, smiler. Himler med øynene.

Jeg skriver en bloggpost, ser at klokken er blitt ti over seks. Utenfor vinduet er det skyfri himmel og dermed store tanningmuligheter i de kommende 12 timene. Jeg burde sove, så jeg kan bli svart. Jeg legger til Sean Paul i spillekøen. Dutty yeah.

*Per Spellmann er en Dracanea Marginata fra IKEA (2007), Sookie er en sukkulent fra… gaveland (2010).

Nå er klokken forresten blitt halv syv. Det er kanskje på tide å trykke på “Publish”.

Jeg publiserer, leser over, pirker på småting. Klokken er null seks femtitre. Om en time og ti minutter kommer gravemaskinen beltende bortover. Inna di club dem want flex wit us…

Jaja, jeg skal i det minste møte opp denne gangen. Ikke faen om jeg skal feige ut igjen på et i grunnen meget simpelt fag. ENG1401 (Civilization), that is.

Forresten, det å leste om Watergate-skandalen ledet meg hit. Wikipedia fører alltid til noe seksuelt. Eller forskjellige typer avføring. Eller rare måter å dø på. Eller alle tre på én gang, ha! Clever! Kos dere

Ett til:

Hva har jeg egentlig gjort denne uken?

Mandag: Vært på jobb, ledd av Jarstein og spist pizza
Natt til tirsdag: Dritings og kjøpt Hawaiiplomme + hestekopp
Tirsdag: Sovet. Tror jeg.
Onsdag: Rettet halve håret
Torsdag: Treme

Men NUH snart skal jeg begynne å lese. Det vil si, jeg må sove først. Så om sånn tolv timer eller noe kan jeg lese. Nå er klokken fem på morgenen og jeg er rimelig sikker på at det er fredag, men kalenderen på sidepanelet i Vista er borte og mobilen ligger for langt nede i sengen, så jeg vet ikke…

Første eksamen er 1. juni. Jeg tror det er en tirsdag. Så om det er fredag nå, så skal det gå rimelig greit. Men jeg vet jo ikke, så det kan hende jeg stryker.

Her er noen illustrerende bilder fra min meget givende uke:

Legg forøvrig merke til verdens kuleste t-skjorte i form av Radioresepsjonen <3! Den hvite er en ape i et tre som plystrer, methinks. Ikke så kul.

Mathias og meg om Hawaiiplomme:

Og til slutt:

Seriøst, se Treme! Jeg tør nesten å si at det er bedre enn True Blood. Nesten. Ikke at de kan sammenlignes, annet enn at begge seriene er produsert av HBO. Men ja. Se det!

Sånn. Da kan jeg kanskje lese litt.

og Hayden.

Jeg har det med å sperre opp øynene idet jeg våkner, som om jeg har hatt mareritt. Titt og ofte er det Judes blikk jeg ser rett inn i. Freaky, jævlig sexy og ekstremt oppkvikkende på en og samme tid. Which reminds me, jeg må flytte kisen lenger ned. Han har det med å flytte på seg i løpet av dagen, serru. Han liker å være i øyehøyde.

Hayden bare er der, sånn i tilfelle Jude skulle ha mensen eller noe.

Og jeg må farge håret snart. Russerhorehåret/guloransjgrønnglødefargen fra i fjor sommer har sneket seg tilbake og slik kan vi ikke ha det! Og jeg fikk jo ikke bli blond, så da får jeg vel ta en mørk brunfarge, da. Så “gøy”.

Flere menn er å finne lenger bort på veggen, men de sparer vi til en senere anledning!

What say ye?

Skal jeg gå fra dette:                                                Til dette?:

Eneste forskjell er at fargen blir lagt til sveisen på venstre side, selvsagt.
And remember, I’m doing it for the lulz!

Husker ingenting av første halvår. (Sjekket bloggen og husket litt allikevel):
Først ble jeg gulhåret og brukte opp alt som heter studielån på dritt fra eBay. Jeg var visst også på kino, en høydare i mitt asosiale liv, men det erindrer jeg fint lite av. Den ubehøvlede shoppingen fortsatte utover våren og jeg så Twilight og fant således noe nytt å hate. Jeg hatet også NTNU. Eksamenstiden kom, jeg sluttet i Dusken og det ble sommer. “Sommer”. Stortingsvalget nærmet seg med stormskritt og det var ikke vanskelig å skjønne hvem jeg ikke sympatiserte med, og personangrep ble en yndet hobby. Og jeg hatet blogg.no. Og jeg hatet Ida Wulff. Og jeg hatet Christian Ingebrigtsen. Deretter dro jeg til Tyrkia og ble brun, så opplevde jeg N*E*R*D på fjerde forsøk før jeg atter vendte afroen sørover og ble nesten like brun da óg. Jeg hatet Norge som var kald og våt. Så stemte jeg i Stortingsvalget og chantet “fire nye år” til krampa tok meg og gloatet som en helt til de stygge frepper-”vennene” mine. I inngangen til siste kvartal innså jeg en del realiteter og ble singel. Så kom eksamenstiden og tok meg og gjorde meg full av angst nok en gang, men det gikk seg til. Innimellom eksamener ble det en Oslotur hvor jeg endelig fikk sikle face to face på min ti-elleve-tolv år gamle kjærlighet, som begynner å bli tynn i håret. Det var vel egentlig alt.

——

Jah. Tilbake til hverdagen. Tilbake til enda mer chill, for min del! Flytter om fire små dager, tre minutter bort i nabolaget, i andre etasje med en bamsemums ved navn Tonje. Hurra! Nå gjenstår det bare å finne nok flyttekasser… Ugh, tiltak. Jaja, det blir vel en råd med det óg, når jeg først får ræva i gir.

Nyttårsaften gikk slik den alltid gjør for min del: uoriginale servicetilbud, flaue dansetrinn med (u)passende sangstrofer, pupper på avveie, en plutselig disappearance og en god mengde alkohol gjennom hele affæren. Forbausende nok ble det ingen overflaue skriverier på veven da jeg kom hjem, derimot en del questionable behavior, slik seg hør og bør når man er meg. 2010 startet slik hele 2009 var, for å si det sånn, og dermed har jeg satt standarden! Året kommer til å bli… snedig.

Ekstra-forsett: Jeg skal begynne å ta sol på jevnlig basis. Eller slutte å vaske hendene. Eller skrubbe underarmene som et helvete flere ganger om dagen. Hvite hender og brune armer er liksom ikke noe man bør hige etter.

- En relaxer er i en kremaktig greie man bruker i håret for å rette det ut. En slags billigversjon av Straight’n Shine og CHI-metoden. Håret blir derimot ikke poker straight, men tusen ganger letter å ha med å gjøre.
- Relaxere forbeholdes stort sett folk med afrikansk hår. Dvs. tykke og uregjerlige krøller som lever sitt eget liv, stort sett 24 timer i døgnet. Derimot kan relaxere for barn brukes av folk med europeisk hår. Du må ha krøller da. Det er liksom ingen vits ellers.

Og hvordan bruker man en relaxer? Bare følg med under her, du!

1. Innse at håret ditt ser ut som tørket mose.

2. Tenk “jeg har jo mye lengre hår enn hva mosen skulle tilsi. Og jeg er lei av halvafro. Dette må jeg gjøre noe med!”

3. Kjøp relaxer (gjerne uten lut, da svir det svir så mye mindre i ansiktet) på din nærmeste afrobutikk eller sverg til eBay. Jeg har valgt å bruke en relaxer fra Organic Root Stimulators  Olive Oil-serie.

4. Åpne esken og bli positivt overrasket over at dette settet inneholder så mye mer enn andre relaxere du har prøvd.

1. Hansker 2. Relaxer-base 3. Bruksanvisning 4. Nøytraliseringssjampo 5. Fuktgivende balsam/hårkur 6. Fikseringsmousse 7. Oljelotion for ekstra tørre hårdager 8. Rørepinne 9. Relaxer-activator

5. Dokumenter hvor grusomt håret ditt ser ut rett før du begynner prosessen. Finn forresten frem en stygg t-skjorte som det ikke gjør noe om blir tilgriset av rare kjemikalier.

6. Følg instruksjonene som medfølger, nøye! Her er hovedtrekkene: Bland sammen relaxer-basen og aktivatoren til det er absolutt null klumper og dritt. Påfør blandingen på håret (legg håret i den retningen du vil det skal gro, f.eks sideskill fra høyre til venstre) og smooth håret med hanskene. Smoother du ikke, vil ikke hårstrukturen endres, så dette er veldig viktig! Hva enn du gjør, ikke masser kremen inn i hodebunnen. Det er kanskje ikke lut i dette produktet, men du kommer til å få et sviende helvete LENGE om du gjøre det. Hele greia skal være i håret i maks 15 minutter og i motsetning til en hårfarge så må du fjerne det når maks sittetid er gått, hvis ikke mister du håret. Det har hendt meg og det er ikke å anbefale. Skyll ut dritten med varmt vann, for så å bruke nøytraliseringssjampoen som stopper den kjemiske prosessen. Skyll så denne ut, bruk balsamen som lukter herlig sitron og la den sitte i 45 minutter før du igjen skyller ut. That’s it, du er ferdig! De to andre greiene du kan putte i håret har ingenting med selve relaxingen å gjøre, så de kan du drite i foreløpig. Her kommer stemningsbilder fra prosessen.

7. La håret lufttørke i noen timer før du sovner midt på dagen og våkner sju timer senere. Dokumenter hvordan håret ditt ser ut nå, i tørr og ferdigrelaxet tilstand. Se deg meget fornøyd med resultatet og anbefal denne relaxeren til alle krølltopper du kjenner.

Dette er det beste relaxer-kitet jeg noen gang har prøvd. Ikke bare inneholder den alt du trenger (ikke alle gjør det), den lukter også myyyye bedre! Relaxere har det med å lukte råtne egg(!), men denne lukter bare… kjemisk. Ikke sånn sterk-kjemisk som en hårfarge, men en mildere variant. Koster rundt hundre spenn på afrobutikker, og enda mindre på eBay om du leter litt. Anbefales på det sterkeste!

I’m definitely back on that creamy crack.

There’s a motherfucking long, expensive way back.

Jepp. Det er lenge til det lysebrune håret ser dagens lys igjen. Nå må bare øyenbryna vokse ut skikkelig, så skal du se at det blir ordentlig høst her!

Yndlingsplagg?
Den grønne 50s-kjolen min

Absolutt all time favoritt sang?
Denne er så hard at jeg vet egentlig ikke hvordan jeg skal kunne svare på det. I følge last.fm har jeg siden oktober 2006 hørt mest på , live-versjonen fra Rarities-albumet til The Rolling Stones. Hør på det herlige skiftet fra akustisk til eh… ikke-akustisk! Men den er langt i fra favorittsangen min. Dessuten har jeg flere enn én live-versjon av “Tumbling Dice” noe som da betyr at den spesifikke versjonen IKKE er mest spilt på last.fm allikevel, da den utgjør samtlige plays av ALLE versjonene som heter “Tumblin Dice (live)”. Derimot har jeg kun én versjon av CCRs som da er nummer to på “mest spilt”, men nei, det er heller ikke favoritten. Skjønt, det er en jæææævlig fet låt.

Nei, det må nesten være en låt som har fulgt meg en stund, siden den tross alt skal toppe alt jeg har hørt i mine 20 år. Fy faen, dette er et jævlig vanskelig spørsmål! Men jeg må nok si at når veldig høyt opp. Låten har fulgt meg siden den kom ut i 1999. Halve livet. La oss si det slik at den låten sammen med “I Believe I Can Fly” og “Gotham City” bygget grunnmuren for min kjærlighet til R. Kelly som er like høy den dag i dag.

For øyeblikket er det som er yndlingslåta. Herlig tekst og en enda herligere melodi! Du skal ikke se bortifra at fun. blir favorittbandet mitt utover høsten.

Ditt beste barndomsminne?
Enda en hard nøtt! Jeg husker veldig sjeldent ting fra barndommen, det kommer og går, liksom… Er det lov å svare a1? Ikke det? Neivel. Nei, da vet jeg ikke, altså. Dog kom det en gang et gullkorn fra en nabogutt back in the day da jeg fremdeles hadde afro: “e håret ditt laga av popcorn?”. Dessverre var det ikke det.

Beste sydenbuddies’an?
Ayhan og Ferdi. Lulz! Deg, Elisabeth og Tonje selvsagt ^^

Beste jenta som jage dæ rundt i rommet?
Er nok deg, det, Sarah

Hva synes du EGENTLIG om Lise?
Jeg synes Lise er en fortreffelig person! Hun er i tillegg en kjempeflink danser! Noen ganger passer hun litt for godt inn i sær-jente-sjangeren, men siden hun har var der allerede FØR det ble fjortis-trend å ha alternativ musikksmak, eie speilreflekskamera og gå i kjole til hverdags og passe perfekt inn på Storås og Roskilde og gå på FHS så har hun lov til det. Derimot liker jeg ikke at hun liker Harry Potter. Jeg liker ikke at noen liker Harry Potter.

Hva savner du mest med Schøning?
Pastasalaten.

Hvem er tøffest i gata?
Jeg er.

Er du tøffest i pysjamas eller frakk?
I pysjamas, selvsagt. Her kommer tøffe-tøffe-tøffe-tøff!

Favorittkake?
Kvæfjordkak. Brownies. Oreokake. Hmm. Det blir nok brownies, siden det tross alt er sjokoloade overload.

Beste butikken i Trondheim?
Ultra! Ica Maxi! Når en butikkjede har stort utvalg av amerikanske brands i form av CANDY så er det liksom ikke noen annen butikk som når opp. IKEA er heller ikke så værst, men har blitt mange hakk værre etter at Amandip sluttet. Er Via Ferieverden en butikk? Ellers har jeg ingen Trondheim-spesifikke butikker jeg liker, egentlig. Rett og slett fordi de enten er bruktbutikker for sære fjortisjenter med speilreflekskamera eller fordi de er kjempedyre og jeg ikke har råd til noe i dem. Evt. en blanding av de to nevnte sjangrene.

Tror du på skjebnen?
Nei. Tilfeldigheter er tilfeldigheter.

Eksempel:

Jeg hadde aldri møtt Hansi om ikke han hadde lagt merke til fotballjenta Miriam på Nettby. Du skjønner, Hansi er den typen gutt som synes fotballjenter er ekstra hot, fotballgal som han er. Og jentegal. Jeg hadde aldri blitt close med Miriam om ikke hun hadde sittet der hun satt da jeg trengte hjelp med et regnestykke en av de første dagene på videregående. Jeg hadde aldri klagd konstant til henne over hvor rævva det var å være singel om jeg ikke hadde holdt fast på eksen så lenge som jeg gjorde. Hun hadde aldri “anbefalt” meg til Hansi om hun ikke var lei av all klagingen fra min side. Jeg hadde aldri møtt Miriam om jeg ikke hadde begynt på Schøning. Jeg begynte på Schøning fordi jeg allerede hadde den kalkulatoren de krevde. Jeg hadde ikke hatt den kalkulatoren om det ikke var for at Schøning tilbød voksenopplæringen som min mor gikk på en del år før jeg begynte på videregående. Min mor hadde ikke trengt å gå på voksenopplæring om hun ikke hadde fått barn når hun var 16 (søsteren min). Da hadde hun logisk nok gått på gymnaset som “alle andre” istedet for å ta en lang pause fra skolegang. Hadde ikke min mor blitt gravid i 1977 hadde jeg aldri møtt Hansi 30 år etter.  Ikke kom å si at dette er skjebnen. Ingenting er “meant to be”. Men at ting klaffer godt, det kan jeg gå med på. Det betyr likevel ikke at en annen gutt møtt gjennom andre tilfeldigheter ikke hadde vært like “meant to be”.

Jeg kunne lagt til mange flere faktorer og det kommer jeg også til å gjøre i et lengre innlegg, for dette var tankevekkende!

Marihøner eller sommerfugler?
Har du sett hvor stygg en sommerfugl er om du ser bort i fra vingene? Har du sett hvor ekkel en marihøne egentlig er? Jeg velger marihøna uansett, da den tross alt også heter Maria fly-fly.

Kuleste superhelt?
Er det lov å svare Hiro Nakamura? Hmmm, jeg liker Wonder Woman, hun har et awesome kostyme! Ellers er Batman favoritten, den gamle varianten altså. Hvem vil vel ikke ha en batmobile?

Hvem skulle du gjerne hatt håret til?
En eller annen indisk jente. Det vil si, hun skulle klippet det av slik at noen kunne lagd en weave av det til meg. Alle jenter med afrohår og nok penger har skjønt at weaves er tingen. Nappy roots ain’t all that!

Hvem skulle du gjerne revet av håret til?
Siv Jensen.

————————————–

Mer kommer

Now THAT’S my kinda movie! Fy faen, jeg kan ikke telle på en hånd hvor mange ganger jeg har etset vekk håret mitt og brent meg på grunn av diverse relaxers og hjemmevarianter av Straight’n Shine og CHI-metoden. Jeg skal love dere at neste gang jeg vil bli kvitt mine nappy roots blir det weave på meg også. Litt mer ghetto, men samtidig litt mer “good hair”.