Her bestemmer man seg for å fortsette å studere engelsk etter mye om og men. Når man så setter seg ned for å velge fag og ender opp med en majoritet av norskspråklige fag… Skal det virkelig gå an? Riktig nok velger jeg systematisk vekk fag hvor man blir tvingt til å gjøre muntlige fremføringer foran større forsamlinger, men når jeg ikke kan velge de fagene jeg vil fordi NTNU ikke underviser i dem hele året, da blir jeg mektig irritert!
Jeg trodde vi hadde mye valgfrihet, jeg. Jeg trodde vi kunne sette sammen hele Bacheloren vår slik vi selv vil. Nå nei du, den gang ei. Det er så lite valgfrihet at jeg er nødt til å velge alle engelskfagene utenom ett, noe som da betyr at det DET ER ALT FOR FÅ ENGELSKFAG Å VELGE I! Etter det er jeg nødt til å ta hele 60 studiepoeng i en annen studieretning hvorpå INGENTING er av interesse, for så å velge de resterende studiepoengene på random dritt innenfor humaniora. Gjett om jeg kun kommer til å velge fag som swahili og japansk. De kan bare glemme å prakke på meg statsvitenskap, sosiologi og *grøss*, lingvistikk! De nevnte 60 kan vi komme tilbake til en annen gang.
Men kan man egentlig forvente noe annet når man studerer ved stakkarslige Dragvoll? Pengesekken går som vanlig til Gløshaugen og da får ikke slike som meg, med skjegget godt stappet ned i postkassa allerede, flere fag å velge i da det ikke finnes midler nok til å lønne flere ansatte som kan undervise oss året rundt og samtidig starte opp nye, sårt tiltrengte, fag.
At en utdanning i humaniora fører til enten lærerjobb eller kassajobb på Rema er noe vi alle vet. Da kunne vi ihvertfall ha fått en studietid med mer innhold, med mer av det faget som gjorde at vi faktisk valgte NTNU fremfor andre studiesteder.
