Jeg hadde egentlig ikke kommet over at Postgirobygget gikk i vasken, men jeg måtte jo holde motet oppe for det ble jo fredag! Pstereo! Jeg rullet meg ned til sentrum i en buss stappfull av studenter. Alle skulle på polet. Selvsagt. Derfra tok jeg med meg hundre liter alkohol og sneglet meg videre til Ann og Therese for å starte kveldens alkoholkonsumering. Sånn cirka klokken tre.
Oooog vi spoler fram!
Vi kom inn på festivalområdet (Pstereo på Marinen i Trondheim, om det skulle være noen tvil) til tonene av “Manhattan?”, Jack Daltons fete låt. Hva er det første vi ser? Trond Giske, selvfølgelig! Jeg lurte på hvor han hadde gjemt Mira Craig. Vi stilte oss i dokø idet Åge begynte å spille. Skinkene traff ramma akkurat da hans velkjente røst startet å ljome utover byen. Vi kom oss omsider ut av dass og stilte oss i ølbong-kø, før ferden gikk videre til selve konserten. Han spilte i en times tid, og hver gang han spilte noe jeg faktisk KUNNE, var jeg på do. Of course! Fremmed Rase var der òg, det var ikke meg imot, akkurat. Alt for lenge siden sist!
Etter Åge taxerte vi oss tilbake til Anns casa. Drakk mer. Mer!!! Jentene ville ikke se John Olav Nilsen & Gjengen<3, så jeg taxerte meg tilbake på egenhånd en liten time senere. Pusene<3 spilte “Piken med Sviket” og det var uten tvil en tåre i øyekroken. Alkohol, livemusikk, å stå nær scenen, danseglade folk OG John Olav<3. Hallo, det blir ikke bedre. Gänget<3 gjorde seg ferdig og jeg gikk tre meter bort for å hente en ny øl. Om fem minutter skulle Robyn gå på scenen.
Jeg har ikke ord. Den dama der er tvers igjennom rå! Alle danset, alle sang, og at ei kjerring foran meg slapp den verste stinkbomba EVER gjorde ingen verdens ting, for Robyn var ei gudinne og alt var perfekt!
Terje Visnes / adressa.no
——-
Dag 2 – Lørdag.
En ny runde med alkoholkjøp måtte til før jeg igjen tok ferden mot Anns krypinn. Band of Skulls var noe jeg hadde gledet meg til siden artistslippet en gang i vår, men dem fikk jeg ikke med meg. Istedet ble jeg f u l l og danset meg halvt ihjel til Teddybears. Og hands down, folkens. Det var BEDRE enn Robyn. Jeg greier ikke å si mer. He. Re. Gud. Dum Dum Boys ble som noe fra MGP i forhold. Vi stod helt forrest, det regnet, alle danset, alle sang. Ingen stinkbomber denne gangen, men det hadde faen meg ikke gjort noe.
Ann-Kristin Glørstad / priv
Deretter vendte vi nesene våre mot Anns casa atter en gang for å hente alkohol, før vi satte kursen mot mitt casa, hvor det allerede lå en gjeng og rullet i rus. Det ble heftig, fuktig og veldig lite prektig. Det er kanskje ikke så lurt med høylytt rølp i blokk. No Más!
Det har vært en strålende helg og høydepunktene har vært mange. Men jeg må jo velge ett. Det må være at Rune Nilsson var sånn delvis konferansier, eller noe. Han lignet ihvertfall noe jævlig i min ruspåvirkede tilstand. Herregud, som jeg elsker den mannen.
