I de siste 5-6 dagene har jeg sett sesong 1 og alle hittil publiserte episoder fra sesong 2 (17 eps.) av Gossip Girl. Jeg gir meg ende over. Bitching, scheming, socialites, social climbing, lofts, New York, big money, new money, Ivy League… I love it. Hadde serien reklamert seg mer som akkurat dét hadde jeg kanskje brydd meg mer den gangen første episode gikk på TV Norge, istedet for å slå av midt i episoden fordi Serena van der Woodsens tilbakekomst brydde meg midt i rævva. Hva kan jeg si? Jeg elsker USA. Jeg elsker CW.
Uansett, poenget med dette innlegget var ikke å rose Gossip Girl (som forøvrig burde bytte navn til Manhattan Socialites…), det var mer for å skryte(?) av at jeg har, i tillegg til å ha sett 35 episoder av en TV-serie, klart å levere en oppgave ti dager før fristen. 10. Én null. Jeg. Maria. Dronningen av Siste Liten. Hurra!
Og for at jeg ikke skal virke heeelt asosial og giddesløs, så må det jo nevnes at jeg har konsumert både middag og alkohol med andre duskere, vært på Ikea med Thomas og kjøpt kosestoler på salg, hatt jentekveld og -natt med Sarah, ommøblert (igjen). Med ett føler jeg at tittelen ikke passer lenger. Whatever.
