Ut-awards oversteg alle forventninger! a1 ødela mer enn de hjalp (Caught in the Middle? Ingen trommis? Hallo?), men dog. Resten av gjengen var fabelaktig!

Sitat fra gårsdagens Facebook-status:

Are & Odin toppa kvelden for min del. Vel, Bjarte Paul Tjøstheim var hakket bedre via storskjerm. Mark var hot som vanlig, Ben hadde skitten t-skjorte og Chressa var helt kurant. Ape sendte trønderfjortisvibber ut i lokalet og Chand hadde skinnbukse. Hamrén ble buet nord og ned, Åge med kor og sal hyllet trønderne og… Ja, sikkert mye mer. Hurra!

I tillegg var Rade Prica uimotståelig kjekk, Jack Dalton ble et nytt band verdt å sjekke ut for min del, Keep of Kalessin spilte overraskende LAVT og Rita Ottervik trenger en bedre BH pronto. Trønderbrura var herlig, publikum var herlig, programlederne var deilige, G.O.D.S. var deilige, Johndoe fornektet seg ikke og det var en mye bedre aften enn forventet.

Dette skulle egentlig bli en billedlig årskavalkade, eventuelt en milelang årets-liste, men jeg gjorde ikke en dritt i ‘09, ikke spredt utover året hvertfall, derfor ingen årskavalkade – men en liten miniting:

Husker ingenting av første halvår. (Sjekket bloggen og husket litt allikevel):
Først ble jeg gulhåret og brukte opp alt som heter studielån på dritt fra eBay. Jeg var visst også på kino, en høydare i mitt asosiale liv, men det erindrer jeg fint lite av. Den ubehøvlede shoppingen fortsatte utover våren og jeg så Twilight og fant således noe nytt å hate. Jeg hatet også NTNU. Eksamenstiden kom, jeg sluttet i Dusken og det ble sommer. “Sommer”. Stortingsvalget nærmet seg med stormskritt og det var ikke vanskelig å skjønne hvem jeg ikke sympatiserte med, og personangrep ble en yndet hobby. Og jeg hatet blogg.no. Og jeg hatet Ida Wulff. Og jeg hatet Christian Ingebrigtsen. Deretter dro jeg til Tyrkia og ble brun, så opplevde jeg N*E*R*D på fjerde forsøk før jeg atter vendte afroen sørover og ble nesten like brun da óg. Jeg hatet Norge som var kald og våt. Så stemte jeg i Stortingsvalget og chantet “fire nye år” til krampa tok meg og gloatet som en helt til de stygge frepper-”vennene” mine. I inngangen til siste kvartal innså jeg en del realiteter og ble singel. Så kom eksamenstiden og tok meg og gjorde meg full av angst nok en gang, men det gikk seg til. Innimellom eksamener ble det en Oslotur hvor jeg endelig fikk sikle face to face på min ti-elleve-tolv år gamle kjærlighet, som begynner å bli tynn i håret. Det var vel egentlig alt.

——

Jah. Tilbake til hverdagen. Tilbake til enda mer chill, for min del! Flytter om fire små dager, tre minutter bort i nabolaget, i andre etasje med en bamsemums ved navn Tonje. Hurra! Nå gjenstår det bare å finne nok flyttekasser… Ugh, tiltak. Jaja, det blir vel en råd med det óg, når jeg først får ræva i gir.

Nyttårsaften gikk slik den alltid gjør for min del: uoriginale servicetilbud, flaue dansetrinn med (u)passende sangstrofer, pupper på avveie, en plutselig disappearance og en god mengde alkohol gjennom hele affæren. Forbausende nok ble det ingen overflaue skriverier på veven da jeg kom hjem, derimot en del questionable behavior, slik seg hør og bør når man er meg. 2010 startet slik hele 2009 var, for å si det sånn, og dermed har jeg satt standarden! Året kommer til å bli… snedig.

DSC00528

Ekstra-forsett: Jeg skal begynne å ta sol på jevnlig basis. Eller slutte å vaske hendene. Eller skrubbe underarmene som et helvete flere ganger om dagen. Hvite hender og brune armer er liksom ikke noe man bør hige etter.

Det strider egentlig mot alle forventninger til min person. Men når man vokser opp på 90-tallet er det vanskelig å komme unna boyband-sjangeren og dens klamme hånd på enhver ungjentes skulder.

Backstreet Boys, *Nsync, Westlife, a1, 5ive, Blue og gudene vet hva mer popindustrien fikk oss til å høre på og ikke minst sikle etter. For meg var den soleklare favoritten a1 og ja, jeg var blodfan. Så blodfan at jeg enda kunne tenkt meg Mark Read (nei, jeg var faktisk ikke keen på Ben) i en mørk bakgate. Så da kan du jo tenke deg hvordan det gikk da jeg fikk greie på at de holder konserter i Oslo i desember. Nei? Du kan ikke tenke deg det? Det var cirka sånn:

Picture0009

Et bilde sier mer enn tusen ord. Sjokk, vantro, hysteri og preteen-kåthet er fire av dem. Billettene er allerede bestilt. Min aller første, og derfor eldste, våte drøm går i oppfyllelse 12. desember på Christiania Teater. Billetter kan bestilles her.

For de av dere som ikke blir våte i trusa av a1 kan jeg informere om at Backstreet Boys også spiller opp til dans i Oslo den 5. desember. Og her kan du bestille biletter til dét arrangementet.

Det er ganske synd å bli nostalgisk av slike ting som late 90s/early 00s has-beens. Det passer liksom ikke inn i ens tankegang forøvrig. Du kan jo tenke deg hvor misfornøyd jeg ble da jeg fikk høre at godeste a1 skulle opptre på Allsang på Grensen. Vi vet jo allerede hva jeg synes om det dritprogrammet der… Så ja, når a1 faktisk velger å stille opp DER av alle tenkelige steder sier jo det sitt om hvor rævva de har blitt/alltid har vært. Jeg led meg faktisk gjennom den timen med Allsang for å høre gutta skråle litt. Ja, du kan jo også tenke deg hvor dødelig det var å høre Mark og Ben synge “Fairytale” MED Katrine Moholt og Tommy Steine! Jeg kommer nok til å må skrive en lang nedverdigende tekst om meg selv, for dette er virkelig lavmål. Men det hjelper ikke. Det er nå eller aldri. Jeg forventer nachspiel og groupie love etterpå. Christian får ikke være med, da vi også vet hva jeg synes om ham.

boybandstatus

Der ligger lista liksom.

Hva med deg? Kunne du tenkt deg å dra på a1-konsert? Eller kanskje det frister mer med BSB? Eller er du for “kul” til å innrømme at du hadde forferdelig musikksmak når du var yngre?

Det er onsdag igjen, dere! Tid for HW! Denne gangen har jeg noen virkelige godbiter på lur. Det rykker heftig i hat-nervene mine bare ved tanken på dem, skal jeg si dere!


Blogg.no og fittene som holder til der. Hvor skal man begynne, egentlig? Plattformen er overfylt av møkkafjortiser som tror at en blogg er det samme som en noe avansert gjestebok eller en superavansert versjon av Twitter. Blogg.no-fittenes hverdag handler stort sett om å komme på topplisten. Ellers elsker de å spamme,  de skriver dårlig norsk og eier ikke folkeskikk for fem flate øre.

Eksempel: Kari skriver et innlegg om at hennes beste venninne har gått bort. Alice Betina (ja, for alle blogg.no-fitter har sære dobbeltnavn som de selv har funnet på) presterer å kommentere slik som dette: “Fin blogg, sjekk ut min! :) ” eller kanskje “Konkurranse på bloggen min nå!” Need I say more?

Det er én grunn til at jeg har den beskjeden jeg har over kommentarfeltet mitt; det er på grunn av de JÆVLA BLOGG.NO-FITTENE som har gjort blogg.no til bloggverdenens svar på Nettby. Pul meg i rævva, jeg liker ikke at de behandler blogger som gjestebøker. De kan i det minste ha forståelse for at Kari ikke bryr seg om konkurransene deres, ikke sant?! De hadde kanskje hatt forståelse om de FAKTISK HADDE LEST INNLEGGET ISTEDET FOR Å SCROLLE NED TIL KOMMENTARFELTET MED ÉN GANG DE ENTRET BLOGGEN! Jævla idioter… Vakre Eirin sier det best:

Blogg.no suger rumpe og jeg er drittlei av å bli spammet av meningsløse spørsmål og konkurranser, reklame, topplister og idioti, alt det der har ingenting å gjøre med hva blogging er for meg, iallefall. Jeg synes det er så trist at den gjengen med fjortiser som garantert ble mista i gulvet da de ble født har “tatt over” bloggverden med dagens antrekk og tomme tanker. Selvbruning og sponsorer. Extensions og sydenturer. Spy. Overfladisk virrvarr og falske smil.

Blogg.no i seg selv er egentlig vel og bra, men når tjenesten blir misbrukt av såpass mange PR-kåte fjols uten noen form for intelligens er det ingen vei tilbake.
—–

ChrisHouse2
Christian Ingebrigtsen. Det hjelper ikke at jeg har vært svoren a1-fan siden starten i 1998. Det hjelper ikke at han utgjør en fjerdedel av det som gir meg nittitalls- og preteen-nostalgi til langt oppover ørene. Det hjelper ikke at det i seg selv burde være nok til en plass på Hateful Wednesday-lista.

For du lager nemlig ikke ei låt for noe så spesielt som FrP for så å tro at ingen kommer til å reagere. Du lager ikke ei låt for noe så ekstremt som FrP for så å si at du kun gjorde det for pengene. Du lager ikke ei valgkamp-låt for noe som helst politisk parti for så å si at du ikke nødvendigvis er enig i deres politikk. DU BLANDER DEG IKKE INN I POLITIKKEN TIL NOEN SOM HELST FØR DU HAR GREIE PÅ HVA DE DRIVER MED! Ingebrigtsen har driti skikkelig på draget. For publikum ter han seg som en meget korttenkt frepper (han er som “folk flest”, med andre ord…) som prøver å avverge situasjonen, noe som kun får ham til å virke som en enda større idiot.

“Hei jeg heter Maria og sang nettopp noen gladlåter for KKK og Vigrid, jeg! Riktig nok er jeg hverken nasjonalist eller rasist eller redd for svartinger og annet innvandringspakk, men jeg fikk jo tross alt penger for å stille opp!” NEI!!! MAN GJØR IKKE SLIKE TING! Om han i det minste hadde kunnet stå for det, så hadde jeg kunnet gjort så lite som å riste oppgitt på hodet.

Nå har jeg fått utløp for så mye hat at jeg faktisk sitter her og er sur. Tusen takk.