En skulle kanskje tro at jenta har deltatt i triatlon og fotball-vm samtidig. Hun har bare svingt sin tequilafylte kropp i dansen med en swingdansende roomie, som er litt for god for jentas ve og vel (obviously). Også var det litt for mye trapper der vi var.

Som om ikke de fysiske plagene var nok, fikk jenta utviklet noen rather ugly jheri curls i løpet av natten.

Verdt det.

—–

Dagen derpå:

Jenta har sovet tre timer i en meget komfortabel seng. Hun oppdager til sin store fortvilelse at det fremdeles regner, og forbanner jheri curlsene. Hun finner frem verdens sykeste t-skjorte og beveger seg ut på verandaen akkurat idet regnet gir seg. At det står “Didrik’s Angels” på ryggen hennes, i neonrosa, er ikke noe hun tenker videre over før hun merker at det går folk forbi. Normalt sett er det nå hun ville løpt inn og gjemt seg i skam, men ikke denne gangen. Jenta er fremdeles full, hun. Hun humrer i det minste meget, meget mye og lenge av gangen, it gotta count for something.

Jenta vekker roomien og de humrer og spiser og teller blåmerker.

Mærriælådji, glad og fornøyd, tross jheri curls!

I løpet av uken gikk jeg ned to kilo. Det er ikke akkurat noe å skryte av, da det rett og slett er magen som er tom for ris og brød, og såvidt fylt opp med tidligere nevnte kylling og squash. Såh.

Hva har vi lært? At man blir mett selv om man ikke har et eget fat til all risen, at man ikke trenger tre pitabrød for å kose seg med taco, at man overlever en uke uten potet, at man ikke trenger liter på liter med ketchup og fatty-dressing, at man fint greier seg uten karboverstingene i dagliglivet. Rent personlig har jeg erfart at det er karbohydratene som gjør at jeg overspiser. Det er jo fint å vite, slik at jeg unngår fremtidige sessions med fråtsing.

Denne uken skulle vi egentlig være kjøttfrie, men minigjengen vår har bursdagspalooza de kommende ukene. De som kjenner oss vet hva slags drikkekultur vi har og de som ikke gjør det kan lese om det her. Når ting er slik, og skal være slik så sier det seg selv at man må spise. Masse. Se for deg oss, to krek uten næring med masse alkohol innabords. Vi havner kanskje ikke på legevakten for pumping, men vi burde nok ikke sett frem til bildene på Facebook dagen etter. Ergo blir prosjekt Kjøttfri Uke utsatt på ubestemt tid

Until next time I’ll go eat some rice’n potatoes…

Og til dere som ikke bryr dere om mat og slikt,
her er en regnbue fra en søvnløs natt i Nidaros.
Fritt for å bo i det grønne huset!

Altså. Jeg kjeder meg så mye at jeg tar ut alle flaskene og tar et bilde av dem, jeg! Vent litt… Sånn!

Her er vennene våre, rangert etter alkoholprosent; fra høyest til lavest, fra venstre til høyre, fra 42,7 til 4,5. Jeg ser nå at vi i grunnen har alt for lite vodka. Alt for lite utvalg generelt. Uansett vil disse og enda flere venner bli konsumert i løpet av bursdags-ekstravagansene gjengen vår må lide(?) seg igjennom i slutten av juni. Gleder meg!
Greier du å gjette hvilke seks som er mine, hvilke seks som er Tonje sine og hvilken en eller annen random har satt igjen?

Her er forresten kaptein-glasset mitt. En engel stjal det for meg.

Er det ikke underbart, kanskje?

Hva er poenget med denne posten, spør du? Neimen om jeg vet. Jeg sitter her og innehar en rimelig spesiell i atferd. Det er nok fordi jeg har hatt eksamen i dag, i et fag jeg ikke en gang husker hva heter. PSY1006 er koden i hvertfall. Det gikk.. vet ikke? Venter på at fasiten blir lagt ut. Man skal ikke kimse av avkrysningseksamener! Om en time må jeg tilbake til stygge Dræggiz for å hente ut hjemmeeksamen i MUSV1007, Musikk og Globalisering. Jeg krysser armer og ben for at jeg får om Spotify og last.fm :p

Som om ikke dét var nok: jeg skal jobbe i natt! Du har å ringe 08000 om du skal ha taxi, for å si det sånn.

Adjø!

To personer, seks smaker, utallige shotter. Singstar Queen. a1 og Spice Girls. En vellykket aften, om jeg skal si det selv.

Ytterst få bilder, utenom et par snodige webcambilder som dette:

Merkelig nok skjedde det ikke så mye rart. Ikke som passer for bloggen ihvertfall Neste helg blir det innflytningsfest her og jeg meddeler herved at kåken er fullstendig “brukans” i drikkesammenheng.

Husker ingenting av første halvår. (Sjekket bloggen og husket litt allikevel):
Først ble jeg gulhåret og brukte opp alt som heter studielån på dritt fra eBay. Jeg var visst også på kino, en høydare i mitt asosiale liv, men det erindrer jeg fint lite av. Den ubehøvlede shoppingen fortsatte utover våren og jeg så Twilight og fant således noe nytt å hate. Jeg hatet også NTNU. Eksamenstiden kom, jeg sluttet i Dusken og det ble sommer. “Sommer”. Stortingsvalget nærmet seg med stormskritt og det var ikke vanskelig å skjønne hvem jeg ikke sympatiserte med, og personangrep ble en yndet hobby. Og jeg hatet blogg.no. Og jeg hatet Ida Wulff. Og jeg hatet Christian Ingebrigtsen. Deretter dro jeg til Tyrkia og ble brun, så opplevde jeg N*E*R*D på fjerde forsøk før jeg atter vendte afroen sørover og ble nesten like brun da óg. Jeg hatet Norge som var kald og våt. Så stemte jeg i Stortingsvalget og chantet “fire nye år” til krampa tok meg og gloatet som en helt til de stygge frepper-”vennene” mine. I inngangen til siste kvartal innså jeg en del realiteter og ble singel. Så kom eksamenstiden og tok meg og gjorde meg full av angst nok en gang, men det gikk seg til. Innimellom eksamener ble det en Oslotur hvor jeg endelig fikk sikle face to face på min ti-elleve-tolv år gamle kjærlighet, som begynner å bli tynn i håret. Det var vel egentlig alt.

——

Jah. Tilbake til hverdagen. Tilbake til enda mer chill, for min del! Flytter om fire små dager, tre minutter bort i nabolaget, i andre etasje med en bamsemums ved navn Tonje. Hurra! Nå gjenstår det bare å finne nok flyttekasser… Ugh, tiltak. Jaja, det blir vel en råd med det óg, når jeg først får ræva i gir.

Nyttårsaften gikk slik den alltid gjør for min del: uoriginale servicetilbud, flaue dansetrinn med (u)passende sangstrofer, pupper på avveie, en plutselig disappearance og en god mengde alkohol gjennom hele affæren. Forbausende nok ble det ingen overflaue skriverier på veven da jeg kom hjem, derimot en del questionable behavior, slik seg hør og bør når man er meg. 2010 startet slik hele 2009 var, for å si det sånn, og dermed har jeg satt standarden! Året kommer til å bli… snedig.

Ekstra-forsett: Jeg skal begynne å ta sol på jevnlig basis. Eller slutte å vaske hendene. Eller skrubbe underarmene som et helvete flere ganger om dagen. Hvite hender og brune armer er liksom ikke noe man bør hige etter.

Uthevd i sort = det skjedde, enkelt og greit
Uthevd i grønt = det skjedde/noe lignende skjedde, utdyping nederst i posten
Uthevd i rødt = det burde ikke ha skjedd, nuff said
Uthevd i blått = det burde ha skjedd, bedre lykke neste gang
Ikke uthevd = det skjedde ikke, enkelt og greit

Altså, ok, hør her. Om to dager stikker jeg til Marmaris i Tyrkia. Kofferten min med innhold veier kun 9,4 kilo (jeg måtte jo sjekke!) noe som tilsier at jeg kun har pakket det aller nødvendigste, noe som aldri er lurt. Jeg har bare 2800 spenn i lommepenger (grunnet en iver etter å betale regninger før fristen går ut), noe som kommer til å føre til hungersnød og ramaskrik de siste dagene. Jeg kommer sikkert til å få diaré av det eksplosive slaget allerede første kvelden. Bronzed09 går sikkert til helvete når jeg opplever solbrenthet for første gang på mine 20 år. Jeg kommer til å bli spastisk grunnet mangel på internett. Grunnet vannskrekk kommer jeg til å holde meg i barnebassenget. Jeg kommer til å drukne i den 40cm dype kiddy-poolen siden jeg enda ikke kan svømme. Jeg kommer til å lure meg selv til å ta en stygg hennatatovering og enda styggere cornrows/braids/rastafletter/sydenfletter. Jeg kommer til å synge karaoke med et britisk ektepar i 50-årene. Jeg kommer til å få en enda mer fucket hårsveis enn det jeg har nå grunnet saltvannet. Jeg kommer til å forbanne meg over alle tunikaene som egentlig er altfor korte til ei som er 178cm på sokkelesten. Jeg kommer ikke til å like noe på frokostbuffeten. Jeg kommer ikke til å lese bøkene jeg har planlagt å lese. Jeg kommer til å skifte sang på iPoden hvert femte sekund fordi jeg aldri blir fornøyd. Jeg kommer til å måtte smøre inn enkelte personers rumpeballer med både solkrem og aftersun. Jeg kommer til å besvime av dampen i hamam-badstuen slik jeg vanligvis gjør i slike settinger. Jeg kommer til å kjøpe meg fake dritt jeg ikke vil ha bare fordi det er billig. Jeg kommer ikke til å klare å prute. Jeg kommer til å bli stoppet i tollen enda jeg ikke kommer til å ha råd til å kjøpe noe for så å smugle det inn til Norge med et fåret glis om munnen. Jeg kommer til å bli fingret i rumpa av tollvesenet fordi jeg ikke lenger kommer til å se ut som den vinterbleike mulatten jeg utgir meg for å være på passbildet. Jeg kommer til å miste passet. Jeg kommer til å bli sint på tyrkere og kurdere som ikke kan engelsk. Jeg kommer ikke til å klare å snakke engelsk. Jeg kommer til å begynne å snakke 100% gebrokkent spansk, fordi hjernen mener at  syden=Spania. Jeg kommer til å rote meg vekk opptil flere ganger. Jeg kommer til å ta båten over til Rhodos og ikke rekke båten tilbake. Jeg kommer til å måtte benytte meg av reiseforsikringen min, for så å merke at jeg har rotet vekk beviset på at jeg har betalt for den. Jeg kommer til å miste bikinitoppen både titt(ies) og ofte. Jeg kommer til å bli sint om det er andre nordmenn på hotellet. Jeg kommer til å bli tatt på fersken i det jeg baksnakker dem litt for høylytt. Kofferten min kommer ikke til å komme fram. Om den kommer fram er den åpnet og tømt for de ti kiloene med klær, sko og  tullerier jeg har rullet og surret og presset sammen. Om den mot all formodning ikke er tuklet med kommer den til å revne PÅ bagasjebåndet for all the Dalaman Airport to see. Alle kommer til å se hva for noe griserier jeg har tatt med meg i kofferten. Alle kommer til å skjønne planene jeg har lagt for denne spise-masse-biff-og-sole-seg-enda-mer-jenteturen.

Som om ikke dette var nok må vi fly til Flesland først for å plukke opp en haug bergensere.

———————————————————————————

Hungersnød og ramaskrik: Når det var cirka fire dager igjen av ferien hadde jeg 50 spenn på kontoen. Heldigvis hadde jeg tre søte hønemødre som hadde mye mer å rutte med. “I’m paying for the both of us” og “I’m paying for Maria” ble gjengangere. Tonje insisterte flere ganger på at jeg skulle ha drikke. Til og med sexy hoops ville hun legge ut for – flaks for oss begge at gullsmeden ikke hadde eksemplarer som var ghetto nok for meg

Eksplosiv diaré: Skuffende nok kom det mest mageinnhold ut av kjeften. Fyllekule deluxe mixet med TO bursdagkaker av den sjokoladekremede varianten, stekt mat og en gjeng nederlendere? Ikke kom her å si at det BARE er maten som gjør nordmenn dårlige i magen på Tyrkia-ferie!

Solbrenthet: Å jada. Det måtte jo forekomme før eller siden! Men bare på nesen! Og det varte i én dag eller noe, hihi Derimot ble jeg ufattelig tørr i huden og jeg flasser fremdeles, over det hele. Som regel er slik død hud grå, men min er nå blitt brun. Neste gang skal jeg være litt mindre Black Power og litt mer Mulatto Power. Kanskje.

Fingring i rumpa: Jeg slapp å få en svett gummihanske opp i analen, men kofferthåndteringsmannen på Dalaman Airport måtte likevel lete litt i mengden før han fant den mørkebrune jenta som er likblek på passbildet sitt. He made my day

Mistet passet: Jeg ble oppringt av Stjørdal Lennsmannskontor mandag morgen. Lillejenta som hadde vært på ferietur uten moralsk følge hadde klart å miste passet sitt ETTER at hun hadde kommet tilbake til kalde Trondheim. Jauda.

Rævva engelsk: Da jeg skulle dobbeltsjekke med Fredy, vår kjære hotell-kelner-leder-mann om bursdagsfeiring for Sarah greide jeg å snakke pur trøndersk. “Vi shæm å spise lønsh i to-tia!” Stakkars Fredy.

Reiseforsikringstullerier: Sarah og Maria går til innkjøp av reiseforsikring fra Europeiske for Europa og tenker at om noe skjer så stiller Europeiske opp! Kan du tenke deg ansiktsuttrykkene våre en av de siste kveldene når vår kjære kelner Taner kan fortelle oss at vi er i Asia? Kan du tenke deg hvor dumme vi føler oss når Elisabeth sier “Det har jeg visst i flere år!” ? Takk og lov for at vi ikke fikk bruk for forsikringen, da. Uansett var det 350 spenn rett i dass. Syv drinker, 3-4 middager, over 100 Ülker-sjokolader.

Misting av bikinitopp: Dette skjedde heldigvis ikke, derimot går truseskillet mitt under rumpesprekka. Oh joy!

Et passende bilde fra turen; “Brun og brunere”.

For andre utdypinger, spør!

Min J står for…

Jordbær

Gjerne med vaniljesaus. Eller som gelé. Eller saft. Eller vann-is. Eller snaps.

Jude Law
Gjerne med vaniljesaus. Jude er unntaket fra regelen om liggende bilder.*sukk*

Julemusikk
(“The Christmas Song” – Nat King Cole)
Jeg er ikke kristen for fem flate øre, men jeg hører gjerne på både koselige låter som den over, og mer religiøse saker som denne:
(“Pie Jesu” – Charlotte Church)
Kan du tenke deg at en ateist faktisk har “Deilig er Jorden” som favoritt-julesang? Det er litt sykt. Men det skaper jo stemning Alt med julen er igrunnen fett. Gavene aller mest, men også maten og pynten. Men nå skal jeg ikke bable mer om dét!

Janteloven

• Du skal ikke tro at du er noe.
• Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
• Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
• Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
• Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
• Du skal ikke tro du er mere enn oss.
• Du skal ikke tro at du duger til noe.
• Du skal ikke le av oss.
• Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
• Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Jeg er positiv til Janteloven, jeg. Den holder folk ned på landjorda der de hører hjemme.

Min K står for…

Kaizers Orchestra

Ingen over, ingen ved siden. Om noen har dette bildet i bedre oppløsning blir jeg glad. Helt siden “Ompa til Du Dør” og “Død Manns Tango” tvang seg igjennom eteren på NRK P3 (den gang Petre) har jeg vært frelst. Åtte år er gått og her sitter vi med gode minner og enda bedre låter. Bare kall meg Fru Conradas, du.

Keith Richards

Denne skapningen trenger egentlig ingen videre introdusering. Om du mot all formodning ikke skulle vite hvem han er bør du jammen meg gå inn i deg selv å revurdere ditt kulturkunnskapsnivå. Keith holder koken, synd han ikke ser slik ut fremdeles

Kua

Man kan si mye om norsk hiphop, men dette er gode saker! Låta heter Kua og gruppa heter GODS, eller Gode Ord Dør Sist, om du vil. Beste linja fra et humoristisk og selvsentrert ståsted: “Æ e itj rasist shøl om æ syns svarte ofte e pener enn kvite”

Kåseri
Jeg kåserer utrolig lite for tiden. Ingenting, sånn egentlig, ihvertfall ikke bevisst. En tørr vits her og der er ikke akkurat sjelden vare fra Maria-munn, men det har blitt få rene kåserier siden VGS. Det er yndlingssjangeren min fordi det er lett å lire av seg en gjeng med tørre vitser en vet læreren vil like, samtidig som man får et par-tre underholdende timer der man sitter å har nynorsktentamen. Et “uhorveleg” her og et sleivspark til hvermannsen der, det passet meg ypperlig Jeg var nok ikke den eneste som hørte Are Kalvøs røst klart og tydelig der man skrev vits på vits om ting man egentlig ikke kunne noe om. Tankefjas gir meg litt kåserende metning nå og da, forresten. Du burde sjekke det ut.

Nok skriverier fra min side! Hva står din J og K for? Har du fått “I Love to Singa” ut av hjernen? About the moon-a and the June-a and the spring-a?

Eneste ikke-kommersielle sak denne gangen er jordbærbildet. Klikk på bærene for å komme til kilden.

Eksamen på 16. mai… Ikke akkurat det jeg aller helst vil foreta meg på en dag som denne. Spesielt ikke når jeg hadde eksamen i går også. Jeg har ikke oppført meg nyktert og ordentlig på 16. mai siden jeg var 12… Å herregud, I’m OLD.  Selvsagt kan jeg innta liter på liter med alkohol senere i kveld, men jeg velger å tro at jeg sover som en stein når den tid kommer, da døgnrytmen fremdeles er fra helvete. Har den egentlig noen gang ikke vært derfra?

Jaja, tilbake til tema; Nå er klokken halv åtte, og jeg tipper jeg stikker om en halvtimes tid. Jeg liker å være tidlig ute(!) når det kommer til eksamen – da finner jeg den perfekte sitteplassen uten problemer.

Jeg er rimelig sikker på at jeg stryker, men det er bedre å prøve enn å ikke prøve. Det samme gjelder for Rosenborg, som jeg skal på Lerkendal for å beskue om 11,5 timer (in your face, Thomas!). Vi får satse på at de gjør det bedre enn meg. Molde er liksom ikke bestevennene våre.

Ellers får dere alle ha en fin 16. mai og en enda finere 17. mai – gratulerer med dagen på forskudd

Dette er langt i fra noe politisk innlegg om likeverd og slikt, dette handler bare om at jeg har startet årets tanning, og satser på at Bronzed09 skal toppe de tidligere års darkening av huden.

Som et par av mine lesere vet fra før av, så fyller jeg 20 år på mandag. 20 år er forholdsvis big deal virker det som, skjønt det eneste nye og fete er å kunne kjøpe sprit selv. Likevel vanker det en del penger på meg i uken som kommer, noe jeg virkelig setter pris på. Jeg legger virkelig ikke skjul på at penger gjør meg lykkelig (det finnes tross alt bilder fra konfirmasjonen min der jeg kaster seddelbunken i været med verdens største glis).

Tilbake til saken. På grunn av pengebeløpene som finner veien til undertegnende innen kort tid, og min iver etter å bli svarting i år også, har jeg lyst på en sydentur. Nå mangler det bare å få på land de krekene jeg delvis har på kroken.

Med litt sør-europeisk sol, sololje uten solfaktor,
Back in Blaque og Pain it Black 50x er jeg mer enn klar.

Bronzed09? Yes, sir!

Ja.

Nei.

Bildene er i sånn cirka kronologisk rekkefølge fra 2006, men de fleste bildene er fra 2008 (Nei-bildet er fra nå nettopp, 21. mars klokken 06.45). Man ser jo på både fjortisfakter*, boobage/fleskprosent og hårfrisyre at her har det gått noen år, og at de nevnte tingene har gått henholdsvis nedover, utover og oppover. Nå skal det endres! Håret altså. De fjortisfaktene jeg fremdeles har skal få bli så lengde de orker. Flesket får leve sitt eget liv. Jeg har vel strengt tatt ikke en så merksnodig afro som bildet skulle tilsi at jeg har, men det er slik håret blir etter soving, tørking, leving og null form for styling og accesoirer. Eller en forholdsvis heftig aften.** Og det er jo ikke noe kult? Er det? Nei. Dere aner ikke hvor rævva og varmt det er inne i en afro.

Folkens, det er tid for en antiperm. Eller relaxer heter det vel. Opplegget er egentlig det samme; man retter håret med kjemikalier, og det lukter råtne egg. Og det virker jo sånn passelig også. Det blir iallefall relaxed! (y) Det kan også sammenlignes med CHI-metoden og Straight’n Shine for dere som vet hva det er (google is your friend), men det har jeg ikke råd til. Da tyr man til internettet, og denne gangen falt valget på merket Nirvel Profesional (som ikke akkurat har et profft navn, men ja vel…), og jeg håper at den funker. Jeg skal vel ikke dømme merket etter den dårlige engelske bruksanvsningen heller. Eller?

Anyways, produktet bør funke, hvis ikke blir jeg sint. Relaxerne de selger på afrobutikker funker ikke for meg, as. De er for svake. Jeg vil ha RETT hår, ikke SMOOTH hår. Smuuuuuuud! Jeg vet jo av erfaring at dem egentlig ikke funker som de lover (hallo, det er billigdrit), men håret tar jo likevel effekt. Så lenge afrokransekaka demper seg litt, og legger seg, dvs. skaper en form for lugg + lengde, så kan jeg godt ha afrokrus, jeg altså.

Når skal så denne seansen finne sted? Når jeg finner egnende hansker. Relaxer har det med å etse seg inn huden. Oh, the memories!

* Se spesielt bildene 1, 2 og 5. Ick. (Alle bilder er klikkbare)

**

New Year’s…

- Den smilende inder’n på bildene 10 og 15 er Amandip<3

- Graden av alkoholpåvirkning på bildene forblir ukjent. Dere må jo lure litt på hvilke bilder jeg rett og slett er ufotogen på, og hvilke jeg bare er diverse grader av full på. Hihu.