First of all; jeg stortrives! Jeg kunne ikke hatt en bedre jobb, faktisk. Vel, soving og Jude Law-ing er kanskje unntakene, men slikt er vel ikke så lett å bli ansatt i… Uansett, jobben er fantastisk, kollegene er koselige og kundene er til tider ganske underholdende. Spesielt når de har fyrt seg opp og ringer inn for å kjefte, hvorpå vi kjefter tilbake fordi det er de som har gjort noe feil. Ah, det er så kos å sette dem på plass! Hihi, neida. Joda. Neida. Jo, litt.

Meg på jobb

Og slik foregår det, som regel:

• Dagvaktene er ganske chille med hyggelige kolleger, stort sett ensformige (dog mange) kunder og en himmelsk kakaomaskin.

• Kveldsvaktene er dørgende kjedelige og ensomme, stort sett ingen kunder (foruten businesskunder som skal ut å fly), men likefullt en himmelsk kakaomaskin.

• Nattevaktene er kjempemorsomme med hyggelig kollegaselskap, mer eller mindre pære fulle kunder som tilbyr både det ene og det andre (til stor forlystelse hos undertegnede, dessverre. Control thyself, woman!) og enda mer kakao. I tillegg strømmer det 90% herlige lyder ut fra radioen i hjørnet, om ikke jeg har lagd en mixtape for anledningen. Da blir det selvsagt 100% herlig lyd.

• Dessuten spiser vi kake hver fredag. Og lørdag. Og søndag, om det er igjen noe (det er det ikke).

Sex kake på jobb

Det eneste minuset er at jeg har en helt idiotisk “talefeil”: Istedet for å si bare hyggelig har jeg det med å si den er hyggelig (blanding av “bare hyggelig” og “den er grei”) og den enda verre bare bra. Dette leie syndromet trådde frem i lyset først etter jeg fikk jobben. How convinient. Det freaker meg ut hver gang (ja, for det skjer faktisk ganske ofte!!!) og jeg begynner selvsagt å småhumre inn i mikken der jeg sitter, og jeg føler meg som han i Lotto-reklamen (Ikke forstå, snakk med onkel!), bare at dette er ekte vare. Stakkars kunder! Jeg mener, se for deg følgende situasjon:

Jeg: Nårgestækksitrånnjææææm!
Kunde: Ja hei ja, æ skuillja hatt en tækksi te Jude Laws gate førtifæm deee for david æ!
Jeg: Ja det ska du få vettu, men æ har itj nå bil i nærhetn akkurat no, såe tar kannjshe en ti minutt før’n kjæm, men itj nå mer enn det, næi!
Kunde: Jammen ti minutt hørres bra ut det, da rækk æ å klæ på mæ å! Men kannj du få’n te å ring på når’n e uttafor? Æ sher itj veijen fra vinnjdve shø!
Jeg: Det ska æ jør vettu, itjnå probblem!
Kunde: Å, tusn takk ska du ha!
Jeg: Bare bra!

….. Nuff said.

Til Trondheimsleserne: Har jeg snakket med noen av dere?

Ikke at dere kan vite om det var meg, men dere skjønner da vitterlig hva jeg mener. Hvis ikke er det bare å få ut finger’n å ringe 08000! (Dessuten er vi billigere enn TrønderTaxi, hihihi!) Så ja, den dagen du får ut finger’n, spør gjerne om det er Maria du snakker med

Det er forresten uimotståelig sexy når rogalendinger ringer inn. Mannlige, sådan. Hint, hint.

—————————–
Fra Elena

Te eller kaffe? Te!

Snus eller røyk? Røyk!

Nytt på nytt eller Senkveld? Nytt På Nytt, herregud!

Hva er dine planer for sommeren? Jeg har tenkt å feriere i Norge for en gangs skyld. Sørover, selvsagt – jeg skal faen ikke til Nord-Norge. Kanskje får jeg med meg en festival eller to. Og kanskje London. Vi får se

Og, er du enig i at NSB suger??? Vel. Nå bor ikke jeg på Østlandet og merker derfor ikke så mye til det tog-kaoset, men jeg er ingen fan av NSB, nei :p

Fra Lise

- Hvis du var en farge, hvilken farge hadde du vært? En mørk en.
- Hva er den fineste fargen du vet? Er det lov å si svart?
- Hvis du hadde vært et dyr, hvilket dyr hadde du vært? En gribb. Ganske selvforklarende.
- Hva er det fineste dyret du vet? Tricky, er ingen fan av dyr. Menneh… En sibirsk tiger, kanskje?

- Drømmeutseende? Bena til Chloë Sevigny, fargene til Chanel Iman. Mindre pupper, lengre og rettere hår. Tykkere overleppe. Større øyne. Lengre hals. Lengre øyenvipper. Kortere tær. Noe slikt.
- Drømmeferie? Noe øde, strandete og havete og palmete.
- Drømmeframtiden? Å leve på royalties.
- Beste film? Er svak for Tarantinos “Jackie Brown”, men det går liksom ikke an å velge slikt.
- Beste bok? Jeg leser nesten ikke bøker lengre, jeg “har ikke tid”. Men jeg er fremdeles glad i Erlend Loes trilogi om Kurt, hihi^^
- Beste serie? LOST
- Tre ting du mangler? Balanse, kondis og giddeslyst.
- Tre ting du er glad for at du har? Seng, logisk sans og smaksløker.
- Tre ting du er misfornøyd med å ha? Standarder, ubalanse og dårlig syn.
- Tre ting du gjorde i går? Jobbet, hadde etegilde og shoppet en smule.
- Tre ting du bare DIGGER ved meg? <(“), hemmelighetene og søtheten <3
- Okei da, tre ting du bare DIGGER ved deg selv? musikksnobberiet, høyden og selvironien.

Fra Coocos

Favorittblogg? Maison des Rêveries. Matbildene hennes gjør meg kåtere enn sju ville Judelawer.

Fra Marit
Hva er det absolutt beste du vet i hele verden? Å snooze!

I de neste to-tre ukene jobber jeg hver dag. Som den late kjærringa jeg er, vil det si at jeg kommer til å sove resten av tiden og derfor ikke gidde å blogge. Med mindre det skjer noe awesome, selvsagt. Men det gjør det som regel aldri, så da er jo saken klar, eller hva?

Derfor tenkte jeg at dere i mellomtiden kan spørre meg om hva det skal være, og jeg lover å svare når jeg igjen føler for å blogge. Som blir… En gang i mars, sikkert.

Her er et bilde for å sprite opp innlegget:

Kjør på!

Og du går og du går og du går og du verken innser eller enser at det er tjue tredve ja kanskje førti minus til og med nei for du har ingen tid å miste for Han er her hvert øyeblikk og du vil jo gjerne beskue bevegelsene i det Han hopper ned fra togvognens nederste trappetrinn.

Og du går og du går og du går og du både innser og enser at det er førti tredve ja kanskje tjue meter igjen og du vet at du rekker det i tide for Han er der hvert øyeblikk og du skal straks beskue bevegelsene i det Han hopper ned fra togvognens nederste trappetrinn.

Og du venter og venter og venter og høyttaleren sier at Han er fem minutter forsinket og du innser at den som venter på no’ godt den venter ikke forgjeves og du enser at om førti tredve ja kanskje tjue sekunder er det fem minutter siden høyttaleren berettet noe som helst og at Han straks hopper ned fra togvognens nederste trappetrinn.

Og du beskuer og beskuer og beskuer og Han hopper og lander og snur og smiler og tar taktfaste skritt i riktig retning og du smiler og klemmer og kysser tjue tredve ja kanskje førti ganger og vet at det ikke er lenge til det igjen er tid for Piknik og den kan like gjerne starte nå med en gang for Zahl er jo kommet for sesongen ja den starter allerede i februar denne gangen siden han har savnet deg slik og nå går dere og går dere og går dere i tjue tredve ja kanskje førti minutter for dere stopper og klemmer og kysser like mange ganger før dere endelig låser dere inn i Leiligheten som hviler på etasjens øverste trappetrinn.

Den franske skiskytteren Martin Fourcade. Oh lorrrrrrd, come to mama!

Vel, det har jeg, takket være ei venninne som var smart nok til å huske på at jeg ville ha;) Det er på sentralbordet til Norgestaxi og jeg driver med opplæring for tiden. Det er utrolig gøy å drive med og det er faktisk ganske fascinerende hvordan systemet fungerer. Satser på at det blir noen snodige historier fra helge-nattevaktene fremover. Har fått høre at de som ringer inn på natten kan være ganske på (over) kanten, og det er jo alltid morsomt! For ikke å snakke om herlig lønn, hurra!

Som dere kanskje legger merke til (om dere husker del 1 av denne leilighetsbildeføljetongen) har vi TO kjøkken. Og veggene er fremdeles nitriste. Og jeg har ikke nipples. Og gutta ranet Shell-stasjonen borti gata.

Jeg sier som Duskens anmelder; de som liker (elsker) Kaizers og som ikke var tilstede i går kveld bør vurdere å henge seg. Skulle gjerne lastet opp filmklippene mine fra igår, men jeg hørtes bedre enn jeg hadde håpt – så det skjer ikke.

Grand Island var også sykt fete live (mye bedre enn forventet) og Morten Abels overraskende deltagelse var heller ikke å forakte.

Men fy faen. Janove og Geir… Mums.

I’ll leave it at that.

<3

Frk. Speilvendt! Ikke bare vant hun helt klart, hun tok også heeeelt av på smiskingen.  Jeg tror at om så konkurransen hadde 100 deltakere, hadde hun vunnet likevel.

Gratulerer, søta!

Til de to andre… Trøstepremiene var heder og ære. Værsågod.