Også er det sommer da, og alle er hjemme. Man sosialiserer mer, drikker mer, spiser mer. Også får man blod på tann. Det er ikke akkurat enkelt å være en overspiser! Riktig nok har jeg forbedret meg så til de grader i år, men i de siste ukene har det gått over stokk og stein. Det har gått så langt at jeg faktisk sitter og planlegger. Når jeg kommer hjem skal jeg spise det og det og det og kanskje det der også, fordi det er så JÆVLA GODT, fordi jeg kan! Who’s gonna stop me?!

Så sitter jeg der da, etter åtte-ni dager og har lagt på meg tre kilo. Tre stygge kilo fordi jeg var svak, ikke én gang, men flere dager i strekk. En skulle kanskje tro at det er lettere å kontrollere det siden jeg er klar over at jeg har unaturlige spisevaner, men det er det ikke. Det er om mulig bare enda vanskeligere. Jeg sitter der og vet at dette går rett vest, og i stedet for å kaste maten i søpla, kaster jeg den inn i gapet og ned i en allerede overfylt mage. Nam nam!

Hadde jeg bare greid å fremprovosere oppkast så hadde det ikke vært noe problem, er en normal tankegang i mine overspisingsperioder. Men selvsagt hadde det vært et problem. Å utvikle bulimi er da virkelig ingen løsning på compulsive overeating, såpass skjønner jeg jo. Men da hadde jeg sluppet unna de tre stygge kiloene som legger seg rundt magen og setter slankingen flere måneder tilbake og alt hadde vært fryd og gammen. Jeg hadde fått trykt i meg all den herlige maten, uten synlige konsekvenser.

Jeg kjenner mønsteret så alt for godt. For å kompensere for vektøkningen vil de påfølgende ukene mine bestå av alt for lite mat og drømmer om en skinny fremtid. Så går jeg ned de tre kiloene, relativt raskt, fordi de stort sett består av mat i systemet som ikke har kommet ut enda fordi jeg spiste mer enn kroppen var vant til. Og det funker. Matkiloene forsvinner, ny mat kommer ikke inn. Mestringsfølelsen er intakt og livet som semianorektisk fungerer. Så blir jeg fornøyd og spiser normalt for en stund. Deretter spiser jeg meg opp igjen. Og faster igjen. Og så er det jul og påske og en ny sommer og herregud.

Akk. Noen gang skulle jeg ønske jeg var distré nok til å mene at dette bare var å være “glad i mat”.

18 kommentarer to “Mat, mat, mat…”

  1. Skjønn du er! Ja, Arthur makes my day everyday! :)

    Det viktigste er at du er klar over dette med maten. Jeg kan ikke si “jeg vet hvordan du har det”, for det gjør jeg ikke. Men lykke til! Det går nok bra, skal du se :)

  2. Sarah says:

    Relax! Det e itj bedre at du lar slankinga kontroller hverdagen din.. du e jo helt nazi på både veing og kilo, ned te det minste kommatall! :P 3 kg e ingenting, det går nok bra ska du se.

  3. Hufsa says:

    Det som e da sjø, e at blant dem som utvikle bulimu, vil ca. 50% hold sæ stabil på den vekta dem e, fordi det e ganske håpløst å klar æ kvitt sæ med absolutt alt du får ned. Da kan man kanskje tenk at jammen hvis du kvitte dæ med litt av det du spis, så legg du ikke på dæ så my, men sannheten e at hvis du veit at nåkka av det kjæm te å kom opp igjen, kan du spis enda mer! Du trur det kanskje ikke før det skjer, men magesekken kan utvides nå enormt, og du sitt igjen med å behold den samme mengden som du gjor før, bare at du I TILLEGG spis enda mer som du klare å få opp igjen.
    Bare en hypotetisk situasjon såklart, men nå å tenk på.

  4. Camilla says:

    Ta det med ro! 3 kg er ingenting som sagt over her. Det kan også være væskeopphold i kroppen! Ikke la det her styre hverddagen din, prøv å tenk på noe annet. Om du har godtesug, spus grønnsaker og frukt, det hjelper :D
    Men husk, det er sommer, unn deg noe godt :D

    • Maria says:

      Takk for tipsene :) Men det er dessverre ikke så enkelt når man for eksempel gjerne tar hele boksen med potetsalat, istedet for en kvart. Dog så lenge man er bevisst over hva man gjør, så er det LITT bedre ihvertfall, selv om overspisingen skjer i transe :p
      Marias siste skriblerier: Mat- mat- mat…My ComLuv Profile

  5. Lise says:

    HÆ ka skjedd med den laaaange kommentaren æ skreiv :( ((( Faen da, æ gidde ikke å skriv den på nytt ass :P

  6. camilla says:

    ser den altså! har gjort det selv, lagt på meg om sommeren… Men nå jobber jeg hver dag og da mister mann muligheten. Men bare tenk sånn at du kommer til å falle inn i gamle rutiner igjen nå sommeren er over :)

  7. Lise says:

    Det der med frukt i stedet for godteri har aldri fungert for meg. Man må eksperimentere og virkelig kjenne etter hva man egentlig craver! Jeg prøvde fruktgreia når jeg trodde det var sukker jeg ville ha, men det fungerte ikke! Hvis jeg vil ha noe søtt, så kan jeg like gjerne spise hva som helst av karbohydrater, grovbrød smaker like godt da! Men mine to store laster er jo som vi vet iskrem og sjokolade. Så da må man finne noe som kan erstatte akkurat det. For min del kan yoghurt erstatte iskrem, mens BRUNOST erstatter sjokolade.
    Lises siste skriblerier: MelankolibriMy ComLuv Profile

    • Maria says:

      Her i gården blir candy erstattet med kylling :P Alle monner drar… Cravingsene mine var visst aldri sjokolade, det var mer MAT generelt. Og det er det jo enda, for så vidt.
      Marias siste skriblerier: Mat- mat- mat…My ComLuv Profile

  8. Tonje H says:

    sv: Jeg har kjøpt Iphone :)
    Tonje Hs siste skriblerier: My ComLuv Profile

  9. Stakkars lille deg. Dette kan umulig være noe godt eller sunt verken fysisk eller psykisk. Føler med deg, og håper du får noe hjelp?

    Du er så jævla søt!
    Frk. Speilvendts siste skriblerier: UsagtMy ComLuv Profile

  10. Licota says:

    Compulsive eating disorder er en spiseforstyrrelse på lik linje med anoreksia og bulimi. Mitt forslag er at du kontakter hjelp :) . På profesjonell linje.
    Licotas siste skriblerier: HaulMy ComLuv Profile

Legg igjen noen ord

CommentLuv Enabled