Ja, jeg er så kjedelig faktisk.
I de neste to-tre ukene jobber jeg hver dag. Som den late kjærringa jeg er, vil det si at jeg kommer til å sove resten av tiden og derfor ikke gidde å blogge. Med mindre det skjer noe awesome, selvsagt. Men det gjør det som regel aldri, så da er jo saken klar, eller hva?
Derfor tenkte jeg at dere i mellomtiden kan spørre meg om hva det skal være, og jeg lover å svare når jeg igjen føler for å blogge. Som blir… En gang i mars, sikkert.
Her er et bilde for å sprite opp innlegget:
Kjør på!
Dette er en veldig løs fortsettelse på Forlovelsen. En søsterfortelling, om du vil.
Og du går og du går og du går og du verken innser eller enser at det er tjue tredve ja kanskje førti minus til og med nei for du har ingen tid å miste for Han er her hvert øyeblikk og du vil jo gjerne beskue bevegelsene i det Han hopper ned fra togvognens nederste trappetrinn.
Og du går og du går og du går og du både innser og enser at det er førti tredve ja kanskje tjue meter igjen og du vet at du rekker det i tide for Han er der hvert øyeblikk og du skal straks beskue bevegelsene i det Han hopper ned fra togvognens nederste trappetrinn.
Og du venter og venter og venter og høyttaleren sier at Han er fem minutter forsinket og du innser at den som venter på no’ godt den venter ikke forgjeves og du enser at om førti tredve ja kanskje tjue sekunder er det fem minutter siden høyttaleren berettet noe som helst og at Han straks hopper ned fra togvognens nederste trappetrinn.
Og du beskuer og beskuer og beskuer og Han hopper og lander og snur og smiler og tar taktfaste skritt i riktig retning og du smiler og klemmer og kysser tjue tredve ja kanskje førti ganger og vet at det ikke er lenge til det igjen er tid for Piknik og den kan like gjerne starte nå med en gang for Zahl er jo kommet for sesongen ja den starter allerede i februar denne gangen siden han har savnet deg slik og nå går dere og går dere og går dere i tjue tredve ja kanskje førti minutter for dere stopper og klemmer og kysser like mange ganger før dere endelig låser dere inn i Leiligheten som hviler på etasjens øverste trappetrinn.
Den franske skiskytteren Martin Fourcade. Oh lorrrrrrd, come to mama!
Sa jeg at jeg hadde fått meg jobb? Ikke det?
Vel, det har jeg, takket være ei venninne som var smart nok til å huske på at jeg ville ha;) Det er på sentralbordet til Norgestaxi og jeg driver med opplæring for tiden. Det er utrolig gøy å drive med og det er faktisk ganske fascinerende hvordan systemet fungerer. Satser på at det blir noen snodige historier fra helge-nattevaktene fremover. Har fått høre at de som ringer inn på natten kan være ganske på (over) kanten, og det er jo alltid morsomt! For ikke å snakke om herlig lønn, hurra!
På fredag var det kalas i heimen og som seg hør og bør ble det en og annen photoshoot utover kvelden:
Som dere kanskje legger merke til (om dere husker del 1 av denne leilighetsbildeføljetongen) har vi TO kjøkken. Og veggene er fremdeles nitriste. Og jeg har ikke nipples. Og gutta ranet Shell-stasjonen borti gata.
Under Dusken v/ Jesper Kierland Grieg
Jeg sier som Duskens anmelder; de som liker (elsker) Kaizers og som ikke var tilstede i går kveld bør vurdere å henge seg. Skulle gjerne lastet opp filmklippene mine fra igår, men jeg hørtes bedre enn jeg hadde håpt – så det skjer ikke.
Grand Island var også sykt fete live (mye bedre enn forventet) og Morten Abels overraskende deltagelse var heller ikke å forakte.
Men fy faen. Janove og Geir… Mums.
I’ll leave it at that.
<3
Først må jeg si det var JÆVLIG KJIPT at det kun var tre deltagere denne gangen. On the other hand ble det jo da tusen ganger enklere å velge en vinner, og vinneren ble
Frk. Speilvendt! Ikke bare vant hun helt klart, hun tok også heeeelt av på smiskingen. Jeg tror at om så konkurransen hadde 100 deltakere, hadde hun vunnet likevel.
Gratulerer, søta! 
Til de to andre… Trøstepremiene var heder og ære. Værsågod.
I all min feberhet fikk jeg besøk av Lise og Amandip! Snøen lavet ned utenfor det gedigne stuevinduet og vi mimret om videregående og uffet oss over at vi snart er 30 (om 9-10 år..). Mint-te funker forresten ikke mot slimete hals, man blir bare snørrete. Man dobler problemet, med andre ord.
Jeg tok ingen bilder av oss, da vi hadde bedre ting å gjøre, men dokumenterte likevel pikekyssene jeg serverte. De har ligget her siden jul. Ingen liker det, derfor serverte jeg det selvsagt til kosejentene.
Det var sugar overload, til og med for meg. Det sier mer enn dere aner. Ikke var det godt heller.
Anyways… Her er noen lys og en visningsboligbrakke og et slags fjell med hus på og en skeiv lampe og en sofa!
Hmmm. Jeg slenger med Jude også. Enn det, jeg har tatt bussen med Jude. Og Robert, da.
Og her et spøkelsesboyband på ut-awards
Sånn! Nok ufokuserte mobilbilder og nok hverdagssnakk. Ikke glem
I skrivende stund har den TO deltakere, noe som gir gjeve vinnersjanser!
—
Og ja, fuck Didrik. JEG synger renere enn han. Keep of Kalessin-vokalisten synger renere enn han.
