Marialogy – Sarcastic shit, and then some!

Sykt antiklimaks. Mer kommer.

Oppdatering kl 20:15:

Klipping og liming fra hva jeg har sagt andre steder:

“Jeg er utrolig skuffet over konserten. Det ble for mye tull med alle jentene på scenen som aldri gikk ned derfra, og lyden var ekstremt dårlig. Og hun backupsangerinnen ødela mye, siden hun sang mer enn man skulle tro hun hadde lov til. Det ødela veldig mye at Chad Hugo ikke var der også… Menmen, sånn er det…”

“For mange hvite bitches på scenen, for lite pharrell uten skjorte, for dårlig lyd, for lite publikum som gjorde riktig tegn, for kort show. Og nå må jeg GÅ hjem. Ellers bra. Lol.”

“N*E*R*D ble en total letdown når det stod 100 jenter på scenen i 50% av konserten. Hadde de blitt tvingt av scenen etter Everyone Nose hadde det vært greit. Dessuten kunne de spart seg for hun kvinnelige vokalisten som sang alt for mye.”
——–

Mer detaljert kan man si at dette var LANGT under forventet standard. Lyden satte den største demperen på showet, uten tvil. At Chad ikke var der gjorde det hele til 2/3 N*E*R*D og det hjalp ikke akkurat at de hadde med seg Fam-Lay… Bitch please, liksom. Dessuten kan jeg IKKE godta at folk ikke har fått med seg Star Trak-tegnet (identisk med Star Trek). Det vitnet om hvor få ekte fans som faktisk var der. Dessuten kunne jeg klart meg uten alle jentene som sikla på Skateboard P på scenen, skjønt jeg begynte ikke å grine sånn som hun som stod til høyre for meg. “Jeg blir så sjalu!”

Anyways, det hele ble bedre når Pharrell holdt en 5-10 minutter lang tribute til den éne feite jenta på scenen med “make room for the big girls” osv, og alle i publikum måtte være med å hylle the fat chick. Gjett om det made her day, jeg ble så glad Men når det i etterkant viser seg at de gjør dette på hver konsert så er ikke det like fett lenger. Det blir rett og slett lame. “Hey, get that fattie on stage, we need a big girl to tribute!” Det er jo selvsagt fint at han dissa alle de skinny bitchene som trodde de var numero uno, men det ble jo ikke noe big deal når dette altså er en tradisjon.

Det aller verste skjedde etter konserten. Jeg skulle gå hjem (noe som tok meg 57 minutter, jeg døde) og hadde kommet cirka 100 meter vekk fra Samfundet hvorpå jeg hører høye jentehyl fra Samfundet. Joda, der kom gutta ut de. Da hadde jeg cirka 20-30 sekund tidligere bestemt meg for å ikke vente på en liten close-up siden det sikkert var lenge til de kom ut. Så kom de faen meg ut så og si samtidig som meg. Hadde jeg rukket å dra tilbake før de forsvant i taxien? Nei. Another major letdown der, altså.

Om man ser bort ifra alt dette (hvordan skal man klare dét?) så var det en bra konsert. Jeg stod med fantastiske mennesker, smilte bredt av alle som tok av når reggae-tonene tøt ut av høyttalerne og jeg liker å tro at det var meg Pharrell pekte på, selv om fornuften sier at han pekte på noen rett over meg. Jeg pekte uansett tilbake. Såppass innbilsk må man jo være. Dessuten hadde han en del R. Kelly moves (seksuell atferd) under “Frontin’”, noe som selvsagt falt i smak. Ellers var det ingenting å utsette på Shay og bandet spilte bra.

Neste gang (om jeg gidder en runde til med denne farsen) skal jeg bruke brillene mine, no doubt. Det var helt jævlig og ikke skjønne før Pharrell introduserte bandet at Chad ikke var der. Du vet du er nærsynt når du tror Fam-Lay er Chad med en awesome tan.