Det startet med et koselig innlegg hos Karin som igjen førte til en lengre kommentar, her gjengitt i sin helhet:
Jeg vil også ha en sånn sykkel! Også kan jeg ha en knelang, blomstrete kjole med knapper hele veien slik at jeg kan sykle uten å føle meg trapped i den. Også kan jeg late som at jeg er med i en scene fra Krøniken eller Matador. I kurven skal det ligge et handlenett med epler, et stykke brød og to hekto kjøtt og en fire-fem poteter som jeg skal lage søndagsmiddag av.
Deretter blir man kalt wæck som kan komme med slikt vissvass, noe du ser deg meget enig i, men du velger likevel å si til vedkommende at han skal jobbe i en avis med en blodrød politisk undertone og røyke en 20-pakning om dagen minst også kan han komme hjem å forlange middagen ferdig på bordet som vanlig av sin blomsterkjolekledde kone. Også skal du bruke hatt, sier du.
Og kanskje heter han Mads eller Esben eller Frederik eller Viggo. Og du kan hete Vita eller Mathilde eller Louise eller Iben.
Også bor du i Bøllestredet eller Sædballeveien eller P.D. Løvs Allé og kanskje er det slik at alléen er en gammel grusvei som er omkranset av to hundre år gamle trær og der kommer du syklende med sykkelen din og kurven din som rommer dagens avis og du har på deg en blodrød leppestift og kanskje til og med en liten hatt ja du har ihvertfall sommerkjolen på og den blafrer så fint i vinden og du smiler fordi du er så glad i jazz og nå skal du møte vennene dine på stamkaféen i sentrum og der skal dere røyke og drikke og lytte til jazz og snakke om Krigen som dere greide å overleve selv om dere var motstandsfolk og hjalp jøder ut av landet og dere skal skåle for de som falt og for de som var der da det gjaldt og en ti til femten år senere sykler du på den samme alléen med den samme sykkelen og den samme kurven bare at nå er det i tillegg til en avis både epler og litt brød og to hekto kjøtt ja du vet det er trange kår nå som Viggo er blitt delvis arbeidsledig men du smiler likevel fordi dere venter barn nummer tre og førstefødte skal begynne på skolen til høsten og du er så kry og stolt og vet at det kommer til å bli noe stort av henne en dag og kanskje vil hun til og med arve sykkelen din og de fine kjolene dine også bruker hun dem når hun skal møte sine venner på en stamkafé og nyte sommeren og livet og kjærligheten og friheten på to hjul på en helt alminnelig dag i pannekakelandet.
