Det at jeg er distré er ikke akkurat noe nytt. Det er liksom meg, det: Maria, hu som er så jævla distré! Sånn i hverdagen er det vel egentlig ikke noe problem, jeg har da nok selvironi til å kunne le av mine absurditeter. Men når jeg sitter i på bloggen å skryter av meg selv som klarte å levere en oppgave leeeenge før fristen, for så å ikke få den godkjent…!!!!!!

Jeg er vant til å være god i ting, spesielt engelsk. Det er det jeg kan, liksom. Det eneste, for den saks skyld. Så når man da får tilbakemelding på at jeg må levere på nytt… Herre faen, sier jeg bare. Det ble et skikkelig nederlag; jeg ville slutte på NTNU og heller begynne på radiografi eller hva som helst annet, bare ikke “jævla NTNU med den jævla engelsken”. Jeg kom fort over mitt hat for NTNU, og forrige torsdag avtalte jeg en supervision (hva heter det på norsk?) med hun som hadde rettet den forferdelige oppgaven min.

I helgen startet jeg på innleveringen i det forjævlige faget ENG1101, bedre kjent som EXFAC0003 på engelsk. Jada, her får vi lingvistikk, fonetikk og resten av dritten på løpende bånd. When pronouncing <jog> with an RP accent, it sounds like [dʒɒɡ]… Fuck me… Uansett. Når jeg drev med oppgaven stod det noe om at en del av oppgaven skulle være på rundt 200 ord. Da lyste det en 60 watts sparepære over hodet mitt!

BILDEPAUSE!!!

Her får jeg lua på hodet
Peter Griffin, meg og min kjære fadder Stine under russedåpen ifjor.

Hvem faen tror du hadde klart å lese av feil tall på Microsoft Office 2003s versjon av Word, da? Joda, det var meg det. På den oppgaven jeg dreit meg ut på skulle jeg skrive 5-800 ord på den ene delen. Jeg skrev 5-800 tegn. At jeg er så distré at jeg klarer å glemme hvor langt et skriv på 500+ ord skal se ut, for så å ikke stusse nevneverdig over min 170 ord lange tekst, det skal faen ikke gå an!

Jeg skylder på Acer og Microsoft. På min Acer laptop fulgte det med en 60-dagers trialversjon av Office 07 (som jeg elsker). Når jeg da kunne aktivere den ordentlige versjonen etterpå, så fantes ikke den siden på Microsofts sider lenger (Tusen takk, Bill Gates!), og jeg måtte ta til takke med den nå steinaldrende Office2003. På 07-utgaven trenger man bare å markere teksten, så ser man automatisk hvor mange ord man har skrevet, mens på traurige 03 må man markere, gå til verktøy og masse drit. Da får man opp haugevis med tall (les: 3 forskjellige nummere), hvor jeg da valgte å lese av resultatet på “tegn med mellomrom” istedet for det FØRSTE nummeret i rekken, hvor det klart og tydelig stod ANTALL ORD, noe jeg ikke hadde fått med meg.

Det hele resulterte i at jeg i dag (igår) var på Dragvoll for første gang siden 13. januar, hvorpå jeg røsket med meg en Dusk med Tutu på, og hadde ett 3 minutter langt supervisionmøte med ei hyggelig dame som likte det jeg hadde skrevet, og som fant det like lol som meg at jeg hadde valgt antall tegn istedet for antall ord.

Det er rart å snakke engelsk med noen man vet er norsk. Det lo vi også litt av.