Ved nærmere ettersyn ser jeg at det kun er drittfag i vente på NTNU i årene som kommer – for utenom japansk og swahili, men det er jo valgfag, så det teller ikke… Jeg har ganske stor valgfrihet når det kommer til veien videre, men den er likevel alt for limited for meg.
Skikkelig kult med sånne idéer i hodet to uker før søkefristen går ut.
Det ender vel med at jeg blir på Dragvoll, dum som jeg er…
Min C står for…
Captain Morgan
Best rum there is! Jeg og kapteinen er gode venner. Jeg tror jeg må ta meg en tur til Middelheim Park for å beskue dette mesterverket, altså.
Compulsive Overeating
Jeg kaller det “glad i mat”, men symptomer er symptomer.
Cuba
Cuba har alltid fascinert meg. Musikk, sigarer, Cuba Libre, bilene, menneskene… Kulturen, rett og slett. Dit skal jeg en dag, og jeg skal blende rett inn. Soy cubano.
Cidade de Deus
Se den.
Ikke-kommersielle bilder: Captain Morgan, Cuba
Hva står din C for?
Dette var gøy! Det forundrer meg ikke om jeg er ferdig med hele alfabetet før mars måned er over.
Min B står for…
Biff
Gi meg en stor indrefilet any day… ! Medium rare <3
Billie the Vision & the Dancers
Et elskverdig band fra Sverige. Alle låtene deres kan lastes ned gratis og lovlig her. Du har sikkert hørt “A Man From Argentina” på radio? Jeg anbefaler over alt på jord “Summercat“! Den låten er helt utrolig! Tenk at den er fem år gammel også har jeg ikke oppdaget den før nå 
Badering
Jeg kan ikke svømme. Jeg har heller ingen planer om å lære meg det med det første, da det finnes baderinger om jeg absolutt må ut på dypt farvann.
Barbapapa
Sier seg selv.
Ikke-kommersielle bilder: Biff, badering
Hva står din B for?
Jeg og vil ha sånn alfabet-greie! Så da lager jeg meg sånn alfabet-greie!
Min A står for
Afro
Jeg rocket afro da jeg var liten. Jeg gjør det delvis nå også.
Appelsinjuice
Til hverdag og fest, appelsinjuice er best!
a1
Jeg var en major a1 fan. Vi snakker plakater på alle vegger + taket.
Jeg hører fremdeles på dem.
Alicia Keys
Siden “Songs in A Minor” har jeg fulgt min fellow mulatto sistah <3
Ikke-kommersielle bilder brukt: Afro, Appelsinjuice
Hva står din A for?
Her er vinnerne av konkurransen! Denne gangen blir det ingen småfancy video, jeg gidder ikke.
Den tilfeldige vinneren som da vinner en Revlon sminkepungsak blir valgt ved hjelp av random.org.
Jeg talte til sammen 15 deltakere, og det ble nummer 12 som vant. Nummer 12 er ingen ringere enn Mathias! Nå er det bare å komme å hente premien din, Mathias, så får du med deg pilotbrillene dine også. Jøje meg…
Så over til hovedkonkurransen, hvor det var om å gjøre å smiske verdigheten ut av dere selv for å vinne en Hello Kitty høyttaler med overraskende god lyd til å være masseprodusert…
Det var mange gode og originale smiskekommentarer her, og Marit ledet en stund, med hennes idé om å sende Hansi av gårde med premien om hun skulle vinne. Dessverre for Marit var det flere som ville skille seg ut, hvorpå Astrid gikk i ledelsen med hennes Marialogyinspirerte eventyr. Men heller ikke Astrid kunne vippe meg av pinnen.
Flere smisket seg inn i rekordbøkene før jeg satte en strek for konkurransen, og til slutt var det Trine som stakk av med seieren, grunnet hennes evinnelige smisk ikke bare i selve konkurranseposten, men i flere av innleggene på bloggen. Hun diktet og skrev og smisket som fy, og slikt blir det resultater av.
Gratulerer, Trine, håper du blir fornøyd! 
Og til dere andre: Jeg har enda en splitter ny Hello Kitty-høyttaler her, rop ut om dere er interesserte!
Det er så godt å ha et fag hvor man kan skrive oppgave om akkurat hva man vil. Det er så godt at man kan skrive om akkurat det man vil om amerikansk kultur (eller britisk, om man heller den veien). Hvem vil vel ikke skrive en oppgave med Gossip Girl som hovedkilde? Hvem vil vel ikke skrive en oppgave med Greek som hovedkilde? (Greek sesong 2 begynner forresten I DAG! Jeg håper du har kommet langt på sesong 1, Tonje!).
Jeg snakker henholdsvis om temaene upper class/high society og the Greek system. Du vet, fraternities og sororities. Hvor fett er ikke det, å kunne basere en semesteroppgave på universitetsnivå på en elskverdig TV-serie? Jasså du, Maria, ser du hele Greek og Gossip Girl på nytt? Ja, det er i forskningsøyemed, må vite.
Det er helt utrolig fristende å gjøre noe slikt, men i frykt for at det hadde blitt to ensformige essays som opphøyer disse kulturene herfra til himmelen, velger jeg å ikke gjøre det. Det er synd å si det, men det hadde blitt alt for lite drøfting og negativisering. Yes, I love the US that much.
I steden velger jeg å skrive om affirmative action. Du vet, minoriteter som kommer inn på college slik at skolene fyller kravene om så så mange prosent med gulinger og svartinger. Jeg har lov til å si sånt. Det er et mye enklere tema å argumentere for og imot på, og kanskje kan jeg også trekke linjer til norske universiteter og høgskoler, og ihvertfall sosieteten. Riktig nok mistet Blair Waldorf plassen på Yale til Nelly Yuki på grunn av hazingen av hun lærer-hora, for så å ligge med både Carter og Nate (sorry til de som ser Gossip Girl på TV Norge, om det i det hele tatt er noen som gjør det), men det hinderer jo ikke det faktum at money talks, as well as the color of your skin.
Om du tilfeldigvis skal skrive oppgave i samme fag som meg (utenom Mali 
), så skal jeg love deg du gjør rett i å skrive om noe annet enn affirmative action. Det skal jo jeg gjøre. Om du derimot vil skrive om the Upper East Side eller the Greek lifestyle så må jeg bare få sagt; jeg misunner deg som klarer å se på disse tingene med genuin avsky høy nok til å se saken fra begge sider.
I shall remain Maria, and only write of Gossip Girl and Greek, as well as other TV shows, in no other place than on this very blog.
Som jeg sa til Mathias da han linket meg denne vidunderlige filmsnutten; “Who wouldn’t wanna be his woman?”
Jeg anbefaler å se den på You Tube med engelsk tekst. Teksten er over the top and far beyond magnifique.
Ja.
Nei.
Bildene er i sånn cirka kronologisk rekkefølge fra 2006, men de fleste bildene er fra 2008 (Nei-bildet er fra nå nettopp, 21. mars klokken 06.45). Man ser jo på både fjortisfakter*, boobage/fleskprosent og hårfrisyre at her har det gått noen år, og at de nevnte tingene har gått henholdsvis nedover, utover og oppover. Nå skal det endres! Håret altså. De fjortisfaktene jeg fremdeles har skal få bli så lengde de orker. Flesket får leve sitt eget liv. Jeg har vel strengt tatt ikke en så merksnodig afro som bildet skulle tilsi at jeg har, men det er slik håret blir etter soving, tørking, leving og null form for styling og accesoirer. Eller en forholdsvis heftig aften.** Og det er jo ikke noe kult? Er det? Nei. Dere aner ikke hvor rævva og varmt det er inne i en afro.
Folkens, det er tid for en antiperm. Eller relaxer heter det vel. Opplegget er egentlig det samme; man retter håret med kjemikalier, og det lukter råtne egg. Og det virker jo sånn passelig også. Det blir iallefall relaxed! (y) Det kan også sammenlignes med CHI-metoden og Straight’n Shine for dere som vet hva det er (google is your friend), men det har jeg ikke råd til. Da tyr man til internettet, og denne gangen falt valget på merket Nirvel Profesional (som ikke akkurat har et profft navn, men ja vel…), og jeg håper at den funker. Jeg skal vel ikke dømme merket etter den dårlige engelske bruksanvsningen heller. Eller?
Anyways, produktet bør funke, hvis ikke blir jeg sint. Relaxerne de selger på afrobutikker funker ikke for meg, as. De er for svake. Jeg vil ha RETT hår, ikke SMOOTH hår. Smuuuuuuud! Jeg vet jo av erfaring at dem egentlig ikke funker som de lover (hallo, det er billigdrit), men håret tar jo likevel effekt. Så lenge afrokransekaka demper seg litt, og legger seg, dvs. skaper en form for lugg + lengde, så kan jeg godt ha afrokrus, jeg altså.
Når skal så denne seansen finne sted? Når jeg finner egnende hansker. Relaxer har det med å etse seg inn huden. Oh, the memories!
* Se spesielt bildene 1, 2 og 5. Ick. (Alle bilder er klikkbare)
**
New Year’s…
- Den smilende inder’n på bildene 10 og 15 er Amandip<3
- Graden av alkoholpåvirkning på bildene forblir ukjent. Dere må jo lure litt på hvilke bilder jeg rett og slett er ufotogen på, og hvilke jeg bare er diverse grader av full på. Hihu.
Det er ikke det at jeg skal oppfordre dere til noe som helst; lobbyvirksomhet i sin egen konkurranse er jo litt vel over streken.
Uansett; det er mange deltakere i konkurransen så langt, derimot smisker ikke alle sammen. Det er forsåvidt greit det, men altså… Dere vil vel mye heller ha Hello Kitty-høyttaleren? Tenk så mye større vinnersjanse dere har om dere skriver et lite dikt (med eller uten rim). Det skal sies at det er en 2-3 stykker som skiller seg godt ut på smiskefronten, og det hadde vært enda kulere om dere var enda fler.
De som allerede har sagt “jeg vil være med!” kan selvsagt også smiske. Forhåpentligvis klarer dere å smiske bedre enn det jeg gjør med dette innlegget.
Ja Mali, du skal få anmeldelsen din
Det var litt nedtur at vi klarte å bestille billetter på andre rad istedet for nest siste rad, men da vi kom inn i salen var vi likevel fornøyde. Hadde vi hele raden for oss selv? Ja, så absolutt. Var det veldig få som så en slik film på en torsdag kveld? Ja, det var det også. Var det bare jenter i salen? Trenger jeg egentlig å svare på det? (Det var én gutt, faktisk. Gjett om han ikke går på flere dater med den jenta! Beklager søta, he’s just not that into you). Tenk å dra med en gutt på en slik film… Uansett, her kommer anmeldelsen!
Etter å ha hørt om boken og sett traileren osv., hadde jeg visse forventninger til filmen, og så for meg en terningkast 3+/4- på den ørtogførtiende i rekken av romantiske komedier. Denne hadde jo riktig nok en litt annen vinkling, så det var jo så klart en opptur på forhånd, at det ikke kom til å bli klisjé på klisjé.
Filmen starter med den løgnen vi alle ble servert når vi var små; er en gutt slem mot deg, så liker han deg. Tenk på de millioner av jenter som har det som mantra, at om en gutt er sånn og sånn, så betyr det egentlig at han liker deg… Wake up call! Han gjør ikke det! Gutter er simplere enn som så, og det bør vi alle ha lært nå? Eller?
<bitch>Det var litt rart å sitte i en kinosal hvor minst 90% av jentene var single og faktisk trengte disse rådene. </bitch>
Jeg visste at Jennifer Aniston var med, resten av Hollywoodgjengen visste jeg ingenting om. Drew Barrymore(L), Scarlett Johanson, Ben Affleck, hmmm…. sikkert enda fler, men det spiller egentlig ingen rolle, det måtte bare nevnes at her var det med mange store og gode.
Filmen er faktisk forholdsvis uforutsigbar, noe som gjør den interessant og god – istedet for kjedelig og teit. Det handler ikke bare om hvordan menn oppfører seg når det kommer til dating og forhold, men også hvordan vi gjør det. Det var en del flaue scener, sånn awkward moment-scener, og sånt liker vi! Jeg vil ikke gå så mye inn på handlingen, da det vil ødelegge mye av gleden for dere, men jeg mener at denne filmen er verdt 90 spenn og to og en halv time i mørket.
Høydepunktet for min del var når ei av jentene i salen uttrykte “DUST!” litt for høyt, etterfulgt av knising fra alle oss andre. Det var som å være på kino med alle venninnene sine samtidig, liksom. (Og han hun siktet til var en dust også!)
Denne anmeldelsen ble i grunn ganske rar, slik ting pleier å bli når jeg skriver innlegg med en agenda, men konklusjonen er at denne bør du se (om du er jente). Enten du er singel eller har en bedre halvdel, jeg kan love deg du kommer til å kjenne deg igjen på flere steder. Men det skal legges til at dating i USA og dating i Norge aldri kan sammenlignes, uansett hvordan man vrir å vender på det.
Og jeg, som har det med å legge merke til alt man egentlig ikke skal se så mye på – jeg elsker interiøret i filmen! Ahhhh, niceness! Soundtracket kunne vært bedre, men hallo, det er ikke et storslått drama heller.
Terningkast? Det blir en firer, som forventet. En positiv firer, vel og merke
Popcornet smakte papp. Jeg fikk gratis Orps-drops.
WP Cumulus Flash tag cloud by Roy Tanck and Luke Morton requires Flash Player 9 or better.
