Oscarkjolene og litt til

Dette er ingen moteblogg, og jeg er langt ifra noen mote-ekspert. Men har jeg meninger om Oscarkjolene likevel? Å jada, i massevis! Her kommer mine meninger om hot/not. Som regel er det damene på bildene det gjelder, selv om de “bare” er kjendisesnes “+1″. Innimellom kan det også forekomme andre ting enn kjoler som er hot/not, bare så det er sagt…

Vi begynner med de stygge!

Og så de fine!

Først av alt kan vi konkludere med at jeg er en ekte hater, som finner mange stygge, og få fine (med mindre det virkelig VAR få som ikke var jævlige) kjoler på årets Oscarutdeling. At dama til John Legend skulle komme blant mine best kledde er godt gjort, med tanke på hvem hun deler plassen med. Sarah Jessica Parker stråler som alltid Likevel går seieren av til Marisa Tomei (det siste bildet), kjolen var så… Flowy.

Se på den, da! *gurgle*

Så tar man det gamle trikset; “hva synes dere”? Er smaken min fra helvete? Er JEG fra helvete? Svar mottas med fornøyelighet.

Bildene er hentet fra tmz.com, oscar.com og db.no

Making the Band!

Jeg spiller allerede tamburin og er backing vocals i The Volls, men siden Vivi tipset om denne greia, så må man jo nesten lage et nytt band. Nye meme-ting er alltid gøy!

Det man skal gjøre er som følger:

1. Tittelen på den første tilfeldige wikipedia-artikkelen du får, er navnet på bandet ditt. http://en.wikipedia.org/wiki/Special:Random

2. De siste fire eller fem ordene i det aller siste sitatet på “Random quotations” er tittelen på bandets første album. http://www.quotationspage.com/random.php3

3. Det tredje bildet på flickr’s “explore last seven days” er albumcoveret deres, uansett hva det forestiller. http://www.flickr.com/explore/interesting/7days

4. Bruk Photoshop, Paint eller lignende for å sette det sammen.

—————–

Mitt band ble da hetende Maoricicada, og vårt første album ble hetende “From a Mountain Top” (Det første sitatets siste ord var myyyye bedre, jeg skulle aldri dobbelsjekket reglene; “Evil that You Can Change”). Her er vårt vakre albumcover!

Forresten, vil du tjene penger på bloggen din? Smertefritt? Klikk for å finne ut mer.

SOS?

At Chris Brown banket opp Rihanna er way old news. At hun ble seende slik ut, er ikke like old. Man kan si mye om denne saken, men det meste er allerede sagt. Chris Brown har seriøse problemer med anger management (Rihanna også), og det endte altså slik. Og politiet i USA er fremdeles like korrupt, som selger bilder til media. Det vanker oppsigelser…

Som regel lar jeg ikke en musikkartists privatliv gå inn på meg (R. Kelly og Michael Jackson in particular), men i dette tilfellet blir det noe annet. Jeg hører ikke på Chris Brown lenger, for å si det slik. Kanskje er det på grunn av sakens offentlighet, og de like offentlige bevisene. Kanskje er det fordi jeg ikke har et personlig forhold til Browns musikk, samme kan det være. Jeg er ingen stor fan av Rihanna heller, egentlig, men det er lett å velge side i denne saken. Det er ikke alltid årsaken som avgjør, men utfallet.

Fra TMZ.com: “According to the police report, she told cops this was not the first time Brown hit her. She referred to it as an ongoing and escalating abusive relationship.”

Jeg er forelsket!

Mmmmmh… *gurlge* Jeg elsker denne veska og snart er den min! Now, what shall I buy next…

Jeg har ikke noe å blogge om.

Jeg kan ta den samme gamle regla om at jeg ikke har gjort en dritt siden sist. Igjen. Men det er ganske så oppbrukt nå, er det ikke?

Jeg har sendt en del pakker i det siste, det er jo… Ja. Det blir jo penger i kassa av sånt, det er jo fint. Venter på fem nye ebay shipments any day now, med nytt og spennende til salgsbloggen:) Ikke at jeg akkurat gidder å promotere den noe særlig akkurat, så det er jo fint at Finn.no eksisterer. Det merkes at finn.no-brukerne (kjøperne) ikke er særlig drevne på hverken det ene eller andre, siden de har svært lite imot å betale i dyre dommer. Tenke seg til, de kunne ha svingt innom salgsbloggen og fått tingene billigere. Jaja. Ikke mitt problem

Tingene jeg venter i posten blir mest sannsynlig ikke lagt ut på salgsbloggen heller, da det går i en del Hello Kitty-ting som jeg (dessverre) ble høystbydende på. De som har erfaring på eBay vet like godt som meg hvor lett der å bli revet med… Vel, det kommer både klokker, lommebøker, smykker og annet tull. Da er det fint at småbarnsforeldrene roamer Finn.no for en gave til lillejenta.

Med mindre noen av de ytterst få leserne mine liker Hello Kitty?

Disse var de minst barnslige av kjøpene mine. De har klokke på innsiden. Quartz-ur, visstnok. Jeg elsker eBay!

Uansett. Dette ble et dritinnlegg som endte med reklame. What else is new?

… og blir det lite salg, så er jeg jo set for barnebursdager i flere årtier framover. Hurra…

Ting om meg!

Jeg har blitt utfordret igjen, denne gangen av Iris Maria!

Utfordringen går ut på å si seks (u)interessante ting om meg selv, linke til den som utfordret deg, og så utfordre fem andre. Jeg kom på at jeg har gjort denne før. Det vil si, før jeg slettet alle innleggene. Men som vi alle vet så er Google vår venn, så alt jeg trengte å gjøre var å søke opp det ene ordet fra tittelen den gang (“taggetank”), og hurtigbufre siden. Slettet innlegget, sier du? Nå nei du, Google lagrer alt…

Anyways, jeg tenkte å gjøre en forholdsvis stor vri på dette denne gangen, siden jeg da allerede har tatt utfordringen. Jeg velger å lime inn det jeg skrev den gangen, for så å kommentere på det nå. Det kan jo bli… Ja.

Innlegg fra Marialogy part 1 – postet den 30. november 2008:

1. Jeg er en pedant.

pedant (av it. pedante), skolemester; person som legger overdrevent stor vekt på småting og ubetydeligheter, flisespikker, paragrafrytter. — pedanteri, overdreven nøyaktighet, pirk.

Jeg er sånn at alt er big deal. Det henger igjen fra fjortistiden da alt var big deal for alle. Nå, noen år etter, er det bare pedantene igjen som fremdeles tenker sånn. Men de som ikke synes details er viktige, er bare teite.

Kommentar: Ikke bare er jeg en pedant, jeg er en lat en. Dvs., jeg ser alle feilene og kommenterer dem, men har ingen som helst ork til å gjøre noe med problemene. Oh yeah! (Y)

2. Jeg har en tendens til å klippe håret (selv) når jeg kjeder meg. Pur impuls. Akkurat nå har jeg halvveis afro, halvveis hockey på grunn av det. Bilder kun på request.

Kommentar: Nå er det mer halvveis vanlig, halvveis afropønkeretellerannet. Bilder kan bevitnes i diverse andre innlegg, dog stylet nok til at jeg ikke har afropønkeretellerannet på toppen. Også kjent som megasized hårspenne til å holde dritten i sjakk.

3. Det eneste programmet jeg ser på TV er Robinsonekspedisjonen. Ikke fordi det er så jævlig spennende, for det er det ikke, men jeg blir fascinert over alt crewet bygger til konkurransene. Det må være gøy å være backstage, tenker jeg hver gang. Nei, jeg tenker ikke det. Men jeg tenkte det nå. Jeg håpte at Christer Falck skulle leve opp til ryktet sitt og faktisk gjøre det jævlig for deltakerne, men så langt syns jeg ikke de har hatt det så jævlig, foruten det at de ikke har mat, da. Ferdig nå.

Kommentar: Hva kan man si her, da? Jeg mener fremdeles det samme.

BILDEPAUSE!!!

Akk, den søte russetid...

Back to business!

4. Jeg liker ikke øl. Jeg liker ikke vin. Cider er alt for dyrt i forhold til effekten. Rusbrus er for pingler (og heller ikke godt). Sprit er tingen. Sambuca med. Og diverse romvarianter, hvorav Captain Morgan er den beste. Med julebrus og sitrondråper. God jul, sier jeg da.

Kommentar: Jula er over. Sambuca og cola er for tiden favoritten. Men jeg drikker meg sjelden full(!). Av en eller annen grunn har både jeg og Sarah store problemer med å få det til :S Jeg kaller det The Voll Effect.

5. Jeg har i skrivende stund kommet til R – Regina Spektor i iTunesmaratonet mitt.

Kommentar: Jeg skal aldri ha iTunesmaraton igjen, for å si det sånn. Å tvinge seg selv til å høre gjennom alle sangene man har på pcen, i alfabetisk rekkefølge etter ARTIST skadet mitt musikkglade hjerte mer enn det gagnet. Seks døgn med musikk. Seks. Døgn.

6. Ah yes, the big finale. Jeg hører på radio når jeg er på do. Altså, ikke bare når jeg er på badet, men når jeg sitter å gjør mitt fornødne. Og så blir jeg sittende, fordi programmet var interessant, eller sangen ikke var riktig ferdig. Noen leser – jeg hører.

Kommentar: Ingen endring her. Petre kan kunsten å underholde.

Jeg er hun helt til venstre på bildet, om noen måtte lure på det.

Og sånn ellers, så er det jo litt vel over kanten at Google tar vare på alt så lenge som de gjør. Er det noen som vet nøyaktig hvor lenge slettede dokumenter ligger i arkivene deres?

Shit. Jeg skal visst utfordre noen også. Jeg utfordrer dem som gidder!

Jeg er ikke den jeg utgir meg for…

På nett er det alt for enkelt å utgi seg for å være noe, eller noen, man ikke er. Mange privatpersoner opplever å få bilder av seg selv publisert på andres blogger og community-profiler, hvor folk later som at de er dem. På én måte er det vel et kompliment at andre synes du er så pen at de må bruke ditt utseende for å bli populær (eller hva enn de er ute etter), men det føles likevel ille når det først skjer.

Ikke bare i bildesammenheng kan dette skje, men hvem som helst kan undertegne et leserinnlegg med en annens navn, og således ødelegge andre personers rykte. Jeg kunne for eksempel snakket dritt om innvandrere, og latt som om det var Erlend Bratland som hadde skrevet det. Jeg kunne meldt min støtte til Vigrid, og latt som at det var Torstein Dahle som støttet dem. Du skjønner tegninga? I disse internettdager burde alle være mer obs på slike ting, det gjelder også Dagbladet .

Her på bloggen er jeg ei 19 år gammel jente med halvafrikansk utseende som poster diverse innlegg om både det ene og det andre, men hva vet vel dere? Jeg er Ari Behn, jeg, dette er mitt nye prosjekt. Jeg er Siv Jensen, jeg, innimellom liker jeg å være litt utlending. Jeg er en 56 år gammel mann, jeg, utflytta Nordlending som for tida er bosatt på Østlandet. Jeg er glad i danseband. Jenta på bildene i denne bloggen er stedattera mi. Nei forresten, jeg fant dem på Facebook. Eller Nettby. Eller en av de populære bloggene på blogg.no, same shit.

Her er et bilde av meg og kona, tatt tidligere i år –
vi vant billetter til Golden Globe i Se&Hør!

Hva vet vel dere?

Nerdy

I de siste 5-6 dagene har jeg sett sesong 1 og alle hittil publiserte episoder fra sesong 2 (17 eps.) av Gossip Girl. Jeg gir meg ende over. Bitching, scheming, socialites, social climbing, lofts, New York, big money, new money, Ivy League… I love it. Hadde serien reklamert seg mer som akkurat dét hadde jeg kanskje brydd meg mer den gangen første episode gikk på TV Norge, istedet for å slå av midt i episoden fordi Serena van der Woodsens tilbakekomst brydde meg midt i rævva. Hva kan jeg si? Jeg elsker USA. Jeg elsker CW.

Uansett, poenget med dette innlegget var ikke å rose Gossip Girl (som forøvrig burde bytte navn til Manhattan Socialites…), det var mer for å skryte(?) av at jeg har, i tillegg til å ha sett 35 episoder av en TV-serie, klart å levere en oppgave ti dager før fristen. 10. Én null. Jeg. Maria. Dronningen av Siste Liten. Hurra!

Og for at jeg ikke skal virke heeelt asosial og giddesløs, så må det jo nevnes at jeg har konsumert både middag og alkohol med andre duskere, vært på Ikea med Thomas og kjøpt kosestoler på salg, hatt jentekveld og -natt med Sarah, ommøblert (igjen). Med ett føler jeg at tittelen ikke passer lenger. Whatever.

Marialogy – Sarcastic shit, and then some!