Det handler ikke om å bli “tynn og pen”

I just wanna be thin, loved and happy

Hørt det før? Suck my cock, det er ikke dét det handler om. Ikke for meg. Det er jo ikke noe nytt at spiseforstyrrelser utarter seg like individuelt som antall personer som sliter med det, men for meg så virker det som at for de utenforstående så er årsaken til sf ensformig. Det handler kun om å bli modell-tynn og dermed oppnå status som pen. Nei. Nei, nei, nei!

Jeg har ikke tenkt til å legge ut i det vide og det brede om hva jeg synes er fint eller om jeg synes jeg selv er pen og blæblæblæ. For vet dere hva? Det er revnende likegyldig.

Mye av grunnen til at jeg befant meg på den anorektiske siden av sf-skalaen har med damage control å gjøre. Å kompensere etter en ekstrem overspising var nødvendig for at ikke kiloene skulle feste seg. Og det fungerte jo. Så til de grader. Jeg hadde et visst mål da jeg begynte å gå ned i vekt. Nå veier jeg en god del mindre enn det, men jeg har ingen planer om å gå opp igjen. Målet jeg hadde er alt for nær alarmsonen til at jeg med min etegilde-risiko tør å henge der, så da er det best å holde seg noen kilometer (lol?) unna.

Det skal veldig lite til for at jeg legger på meg. Det skal veldig lite til for at jeg overspiser. Og hva skjer når man overspiser? Jo, man legger på seg. Den letteste måten å ikke falle i fellen til O var for meg å spise minimalt. Som jeg skrev så fungerte det, men på et tidspunkt så sa det stopp.

At jeg har fortsatt å gå ned i vekt etter dette, det skjønner ikke jeg, for jeg har ikke prøvd særlig hardt. Nesten tvert om. Men jeg klager da vitterlig ikke av den grunn.

—————————————

Så til saken:

Det har aldri handlet om å bli tynn. Det har aldri handlet om å bli pen. Det har handlet, og handler fremdeles, om å ikke bli feit igjen. Om å ikke bli 100+ igjen. Om å ikke få gruelig vondt i knærne av å gå lengre enn to minutter i strekk. Om å ikke tørre å løpe etter bussen, fordi man er redd for at bena skal svikte under en. Om ikke å få plass. Om å ikke være i risikogruppen for alskens fedmerelaterte sykdommer. Om å ikke dø av overvekt. Om å ikke la spiseforstyrrelsen vinne.

Selvsagt, jeg kunne godt ha tenkt meg å hatt kroppen til hun under her, jeg. Men er det på grunn av slike som henne at jeg velger å ikke spise godterier? Er det på grunn av “size zero” at jeg bruker hundre år i matbutikken for å ikke kjøpe feil mat? Er det modellkropp jeg streber etter? Føler jeg meg mindre verdt fordi jeg har høyere BMI og fettprosent enn henne?

Nei.

Love conquers all, osv.

Du ser raskt den fine januarsolen gjennom det skitne badevinduet ditt om du bare viser litt amour.
Med kjærlighet skal ondt fordrives eller noe sånt.
</kliss>

Foto: meg mens jeg ventet på at vaskemaskina skulle bli ferdig.

I’d rather go blind

First of all, Jamesetta Hawkins, eller Etta James om du vil, døde i går. Måtte den vakre sjelen hennes hvile i fred. Alle andre soulsangersker kan bare legge opp med en gang, det blir ikke bedre enn Etta uansett.
No chance. <3

———

I morges ble jeg vekt klokken halv sju av ei kjolekledd jente jeg aldri hadde sett før. Heldigvis for meg visste jeg hvem hun var, så det å geleide henne til rett hybeldør var relativt lett tross min forvirring i tussmørket. Etter noen minutters reflektering av hva som egentlig hadde foregått, da jeg rett og slett ble revet ut av en koselig drøm, så sovnet jeg igjen.

Hundre år senere var jeg i byen med ex-roomie for å få brukt opp premiepengene mine. Fant jeg noe? Egentlig ikke. Jeg endte opp med en merkelig dongerikjole (i str. 36! Victory!) fra Gina til en femtilapp, som egentlig ikke var så veldig meg, men derimot ganske Dr. Quinn. Det føltes i alle fall sånn.

Eh. Ja. Nå er jeg egentlig ganske glad i pussybows, men denne var så malplassert som man kan få det. Ikke rart kjolen var nedsatt fra 399,- til en femtilapp. Så jeg kjøpte den og reiv av sløyfa. Men fikk jeg brukt premiepengene, da? Nei. Gina tar visst ikke slike kort, enda de stod listet under gyldige butikker i Trondheim. Sug meg, sa jeg til ekspeditrisen, og dro bankkortet i stedet.

Etter en drøss med lite produktive timer var jeg på vei hjem med medsinkvinne-kjolen min, og i postkassen lå det en gave fra KOSS! Dere vet vel hvor rævva de headsettene egentlig er? Jeg har hatt minst sju headset fra dem de siste par årene, rett og slett fordi jeg aldri har orket å ta vare på kvitteringen slik at jeg kunne fått byttet de inn. De har jo livstidsgaranti, må vite! Men nå har det seg slik at KOSS-folka er skikkelig kule, så om feilen inngår i garantien får man nemlig dekt det. Jeg reklamerte natt til fredag, og jammen lå det nye deler til headsettet i posten i dag. Så her sitter jeg med deilig bass langt inni øregangene mine. Hurra! Sitter du med et fucked up headset sjæl? Besøk myportapro.com og send inn en klage, så sitter du der med et fungerende headset om noen dager. Hurra igjen!

Som jeg nevnte for noen innlegg tilbake så sier kjæresten min at kake er lov én gang i måneden, men siden han er over alle hauger denne helgen, så dreit jeg i den teite regelen. Hello, lovely:

Jeg ble kvalm etter bare kvarte kaken, til og med O ble kvalm! Ikke at den var fæl eller noe, tvert i mot, men jeg greide rett og slett ikke å få ned mer. Kanskje like greit?

I går kveld ble jeg ferdig med å lese Tolkiens The Hobbit, og nå skal jeg starte på Victor Hugos Les Misérables. Noe sier meg at sistnevnte vil ta litt lengre tid å komme igjennom. Det er en viss forskjell på ei pocketbok på skarve 350 sider og en diger jævel av en hardback på over 1000:

Forresten så vant jeg to kjoler på eBay i dag. Jeg var ikke overbegeistret for dem sånn egentlig, jeg ville bare at de andre i budrunden skulle måtte betale mer for de, høhø. Slik gikk det ikke, så her sitter jeg med eBay-skjegget i postkassa. Om de ikke blir fine så får dere værsågod å kjøpe dem av meg. Sånn er det bare. Men nå er jeg jo en sucker for glidelåser og alt som er sennepsgult, så vi får se når de dumper ned i postkassa!


Det var alt for denne gang, barn! Nå skal jeg gå og koke i hop noen medisiner mot shoppetrang.
Hjertelig hilsen Dr. Quinn.

Dødtid på jobb = nettbutikk-bonanza!

Jeg har ikke godt av å henge på jobb når det er rolig. Eller, jeg har det alle tiders, men lommeboka sliter:

Random greier fra iHerb pluss en t-skjorte fra Iron Fist og en vertikalstripete tights. Legg spesielt merke til den kakegreia, herregud, jeg smelter bare ved tanken. Æ GLÆR MÆ! Du finner den her. De andre tingene er saker som var skummelt billige, som jeg kjøpte mest for å prøve de ut. Er jeg heldig finner jeg noen nye favoritter :) Ellers har jeg lett etter en vertikalstripet tights i evigheter, men aldri funnet noe bra. Også fant jeg det faen meg på eBay til en femtilapp.

Nå skal jeg sove noen timer, så skal jeg trene, og så skal jeg jammen meg shoppe enda mere – denne gangen med premiepengene fra Vektklubben.

Og etter det skal jeg finne noe mer interessant å blogge om.

To og en halv uke inn i nyttårsforsettet

Om nettene drømmer jeg om Japp. Om dagene drømmer jeg også om Japp. Men jeg liker egentlig ikke Japp, så du kan trygt si jeg har abstinenser! Jeg vil helst avslutte hele, jævla tiden. Men det blir for dumt. Heldigvis for meg har jeg laget meg et lite smutthull slik at jeg ikke skal dø av fordervelse: Selv om godterier ikke er lov, så er kake nærmest påbudt, dog i moderate former. Men så har det seg slik at jeg ikke kan å lage kake, og da må man ty til kakemiks. Favoritten min er brownies, men det er forbasket dyrt om man skal få en det faktisk er noe vits i å synke tennene inn i. Kresen, sa du?

Enter iHerb.

Åja, du trodde at iHerb bare kunne brukes til lavkarbo-dritt og fancy kokosmel som smaker rævv? Tro om igjen!

Jeg har funnet meg proteinbarer som ser ut som, og smaker som, brownies! Jeg tenkte først jeg skulle bestille meg de Atkins-barene som alle snakker så varmt om, men siden de fleste har øh, sjokolade i sjokoladeform(?) i seg, så kunne jeg ikke det likevel. Quest Nutrition derimot, rawr! Og ellers har Dr. Oetker deilige og skummelt billige kakemixer:


Veldig greit med kakemiks til 20 kroner (og lavere!), spør du meg. O vil helst at jeg skal ha kakefest flere ganger om dagen, men kjæresten min sier at det holder med én gang i måneden. Det er dårlig gjort mot smaksløkene mine, men uten tvil bra for psyken og et spark i rumpa til spiseforstyrrelsen.

Er du en av de som enda ikke har fått ut fingeren og prøvd ut iHerb? Om du benytter deg av koden MAF528 i rabattkode-feltet så får du fem dollar, eller to lavakake-pakker om du vil, i avslag på din første bestilling. Sånt blir det mye kake av! Mmmmmh….




Bloggurat Blogglisten Twingly BlogRank